Henrik Bull - m?belarkitekt

Disse gjorde seg gjeldende ogs? i Norge, hvor man s? en oppblomstring av kunsth?ndverk, og en interesse for m?bler blant b?de kunstnere og arkitekter. At arkitekter tegnet m?bler var i og for seg ikke noe nytt. Gesamtkunstwerket hadde lenge v?rt idealet, og arkitektutdannelsen omfattet et betydelig fokus p? b?de interi?r og m?bler. Bulls monumentale bygninger i Oslo er alle prakteksempler p? dette, og at han var formgiver av hver minste detalj understrekes av hans design for Lohengrin-sjokoladen, i anledning Nationaltheatrets ?pningsforestilling. Det som var nytt, var at det n? ikke lenger kun var spesialdesignede praktverk som vekket interesse, men ogs? m?bler for massene.

Henrik Bull ble aldri en designer av masseproduserte m?bler, men han designet etter hvert flere m?bler som ikke var tiltenkt en bestemt bygning. Disse st?r igjen som sentrale objekter i norsk designhistorie, og flere finnes i Nasjonalmuseets samling, i tillegg til enkelte eksemplarer i samlingene til institusjoner som the Victoria & Albert Museum i London, og Mus¨¦e des Art Decoratifs i Paris. Han stilte ut m?bler i Stockholm i 1897, og i Paris i 1900. P? sistnevnte utstilling ble han premiert med gullmedalje for sitt spisestuem?blement i dragestil.

Bulls variant av dragestilen vakte stor oppsikt internasjonalt, og har blitt omtalt som f?rste gang Norge gjorde seg internasjonalt bemerket i designhistorien. Dette kan henge sammen med at han fikk til ? forene de internasjonale tendensene fra Art Nouveau med tydelig norske motiver. Det er interessant hvordan oppmerksomheten internasjonalt var rettet mot det lokale s?rpreget, samtidig som han hjemme i Norge ble m?tt med uvilje i m?te med samtidens nasjonalt orienterte formgivere. Han ble av disse sett p? som en internasjonalist, if?lge arkitekturhistoriker Christian Norberg-Schulz. Samtidig kan man ikke unng? ? lure p? hvor stor rolle hans egen personlige stil spilte. Norberg-Schulz peker p? at Bulls styrke fremfor alt l? i evnen til plastisk modellering og integrasjon. Dette passet godt sammen med Art Nouveau-tendensene, spesielt interessen for linjen. Han mistet imidlertid fotfeste med den klassisistiske b?lgen. P? tross av flere store prosjekter i nyklassisistisk stil, har ingen av disse st?tt tidens tann som hans tidligere arbeider. Verkene som st?r igjen i dag er en djerv syntese av hjemlig og fremmed, drevet frem av en sterk formvilje.