Estetikken i kunst og design

Kommersielle produkter som selges overalt i verden er neppe det vi vil kalle kunst. Likevel, god design oppleves ikke bare funksjonelt, god design kan ogs? gi en estetisk opplevelse; - og hensynet til estetikken kan ogs? v?re en bevisst intensjon bak designet.  N?r funksjonelle produkter f?r varig verdi, dvs. at de omsettes og er popul?re gjennom ti?r etter ti?r, da er det gjerne den estetiske dimensjonen som i st?rre grad gir varig livsverdi, ettersom teknologisk utvikling ofte endrer det vi oppfatter som funksjonelle behov.

Hva er det i designgjenstanden som appellerer til v?r estetiske opplevelse?  Er estetikk noe universelt, hevet over smak og behag?

Mennesket har til alle tider v?rt opptatt av ?det skj?nne?. Allerede fra antikken har den romerske arkitekten Vitrivius skrevet b?ker om arkitektur, hvor han er opptatt av ?det skj?nne?, at det vakre kan l?res av naturen, og at naturen er basert p? universelle lover om proporsjonalitet og symmetri. Vitrivius er s?rlig kjent for sine studier av menneskekroppen, og han mente at menneskekroppen kunne nyttes for naturens perfekte proporsjonalitet.  Renessansens kjente kunstteoretiker Battista Alberti skrev tre b?ker om malerkunsten og ti b?ker om arkitektur p? 1500-tallet, hvor han er s?rlig framhevet kravet om skj?nnhet i kunsten. Alberti mente at naturens skj?nnhet er grunnleggende, og han nyttet matematiske prinsipper/geometri (jfr. den visuelle trekanten), samt lyssetting, for ? skape perspektiv, bevegelse og skj?nnhet i et bilde. Albertis beskrivelser gir meg umiddelbare assosiasjoner til Uchiyamas lampe; - som jo ikke er et bilde, men en skulpturell ting som spiller p? lyssetting.  I vertikalt snitt synes lampen som en pyramide oppdelt av flytende proporsjonale linjer, mens dens romlighet i virkeligheten er skulpturell og best?r av sirkelrunde deler. Hele lampen (inkl. lyskilden) har et gjennomf?rt geometrisk design. ¨C Kanskje ligger det en universell varighet i naturens geometriske former, at de gir oss en opplevelse av ?det skj?nne?, noe estetisk vakkert, utover tidens ?smak og behag??

Filosofen Kant satte den estetiske betydningen i et st?rre filosofisk system, hvor han bl.a. s?kte ? bygge en bro mellom det subjektive(oppfattelsen) og det objektive (vitenskapelig erkjente). Han taler om en d?mmekraft som tar utspring i v?re sanser, en ?refleksiv d?mmekraft? som har en fot i det konkrete, samtidig som den peker ut over seg selv p? noe ikke-bestemmelig; - noe han kobler til det skj?nne og en f?lelse av velbehag. Kant ?pner for kunsten som et s?rlig estetisk erkjennelsesrom, siden han mener at den reflekterende d?mmekraft som han er ute etter, best utfoldes i relasjon til natur og kunst. Kant legger alts? grunnlaget for ? se estetikken som relevant for erkjennelsen. Likevel, dette kan ikke trekkes s? langt at estetikken ikke er kulturbetinget. I hele den filosofiske tradisjonen tales det om ? se det estetiske som en betydningsrelasjon mellom ?noe? og ?noen?, mellom et objekt og subjekt. V?r opplevelse av ?det skj?nne? finner sted i v?rt subjektive, v?r kroppslig forankrede erfaring og opplevelse.   

V?r opplevelse av estetikk oppst?r i et kommunikasjonsforhold og en erfaringsrelasjon. Ofte vet vi ikke helt hvorfor vi opplever noe som estetisk og vakkert. Kanskje har vi f?tt en viss filosofisk og kunsthistorisk innsikt i estetikkbegreper som hjelper oss til ? forst? hva som er estetisk? Men, helt sikkert er vi ogs? p?virket mediekulturens framstilling av popul?r livsstil og design i v?re omgivelser, av mediering av tidens designprodukter. Reklamens makt virker uten at vi er den bevisst. Selv n?r vi tror vi ikke er p?virket av mediering, men ser det universelt estetiske, funksjonelle og b?rekraftige i et design, kommer vi ikke bort fra at v?r erfaring skapes i tiden, at det vi anser som god design er markedsdrevet og p?virket av kulturelle trender. Kunst er kanskje ikke kunst til alle tider, og estetikken er ogs? foranderlig, - selv om noen estetiske prinsipper knyttet til naturens former og gjenkjennelighet synes ? v?re kjennetegn for det varige ¨C og b?rekraftige ved design og kultur.

Enigmalampen synes ikke ? ha tapt attraktivitet siden 2003, men hvor lenge den vil ha slik status er usikkert. Verden, og med den ?smak og behag? endrer seg. Min bestemor ville helt sikkert ha valgt en krystallkrone fra barokken eller ny-klassisismen framfor Enigma-lampen; - noe ogs? mange velger i dag ¨C som en kontrast til sitt moderne interi?r..