Design, estetikk og kunst - relatert til Enigma 425

Estetikk i kunsten har en historisk forankring i filosofien (jfr. filosofene Heidegger og Adorno). Denne filosofitradisjonen - konsentrert rundt "fine art" - har viet lite oppmerksomhet til det vi kaller design, men i v?r tid opplever vi en ?kende interesse for det vi kaller design og estetisk design. I sin bok "The Aesthetics of Design" utgitt i 2013, knytter professor Jane Forsey designestetikk til opplevelse av tingens/funksjonens skj?nnhet; den opplevelse vi kan ha ved ? bruke gjenstanden, rett og slett det at vi opplever glede og velbehag ved bruken av hverdagens gjenstander. Estetisk design kan alts? knyttes til "ting" som p?virker sansene v?re og som oppn?r en emosjonell reaksjon hos oss som forbrukere. Designere som virkelig forst?r estetikkens vesen kan nyttiggj?re seg dette i sin streben etter ? skape bedre produkter og l?sninger.

Akkurat dette, ? forst? estetikkens vesen og utnytte dette i designet av en kommersiell lyskilde, kan vi kanskje si at Shoichi Uchiyama har forst?tt; - eller kanskje mest at produsenten Louis Poulsen forsto og s? potensialet i Uchiyama da de hyret han som designer.  Uchiyama uttrykker selv en s?rskilt opptatthet av lysets og lyskildens egenskaper og effekten som skapes p? omgivelsene. Forholdet mellom funksjonalitet og estetikk st?r helt sentralt i hans designprosess. Estetikken, dyrkingen av den kunstneriske utformingen, er en helt integrert del av funksjonen i Enigmalampen. Materialbruken er beskjeden, har lite volum og veier lite, industrist?pte akrylringer som henger i tynne metalltr?der tilrettelegger for kommersiell produksjon. Det s?regne designet hentyder til noe svevende, endelig og uoppn?elig (planeten Saturn?), samtidig som lysvirkningen skaper velv?re i rommet og lysskinnet fra den skulpturelle lampen framhever ogs? andre kvaliteter i rommet.

Lampen har v?rt i kommersiell produksjon siden 2003 og betraktes fortsatt som et ettertraktet og moteriktig produkt innen lysdesign. Designet er unikt, men den enkelte lampe er ikke unik, lampene er industrielt masseproduserte uten preg av h?ndtverksmessig "touch of hand", som i "Art&Crafts" kunsten. Likevel; selve designet er unikt, s?regent og beundringsverdig over tid, og produktet har estetiske, materielle og produksjonstekniske kvaliteter.  Enigmalampen selger, og den  synes ? v?re et produkt som vi mennesker vil b?re med oss i lang tid framover.

Er da Enigmalampen kunst? Store norske leksikon definerer kunst som en "kulturytring hvor utf?relsen krever spesiell kunnskap og ?nske om ? bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt". 
Innenfor en slik definisjon kan vel Enigmalampens design defineres som kunst.

Kan s? utstrakt kommersialisering ?delegge kunsten? Det kommer jeg tilbake til i neste blogginnlegg.