Fra vannvogna til The Java Jacket

Engangskoppen s? i utgangspunktet dagens lys som l?sningen p? et stort problem; nemlig bakterier og smitte. 

I ?rene etter den amerikanske borgerkrigen var alkoholisme blant arbeiderne en ?kende sosial utfordring, noe som ledet frem til en periode  med totalforbud mot alkohol p? begynnelsen av 1900 tallet. Den n?kterne regjeringen satte inn massive tiltak for ? f? folk til ? drikke vann. 

Innlagt vann var ikke vanlig p? denne tiden, og for ? kunne tilby vanndrikking som et alternativ til ?l og sprit, ble det satt opp fontener rundt i byene og kj?rt rundt med store vogner som inneholdt tanker med vann. Derav det edruelige uttrykket " ? v?re p? vannvogna.."

Vannvogna parkerte p? et hj?rne og annonserte gratis vann til forbipasserende. En b?tte i tre eller et tinnkrus ble sendt rundt, og alle som ville fikk drikke seg ut?rste.  Felleskruset ble betraktet som en helt naturlig ting, s? lenge man ikke visste om bakterier... 

Men omtrent samtidig med vannvogna vokser bakterieteorien frem, og en mann ved navn Lawrence Luellen ble sv?rt frustrert over den ?penbare helserisikoen ved at s? mange benyttet seg av en felles kopp. I 1907 tok han patent p? en papirkopp ( som p? dette tidspunktet minnet mer om en papirpose) som kunne deles ut til hver enkelt og kastes etter bruk. Engangskoppen for vann var et faktum og Luellen kalte den for "The Health Cup".  

S? kom spanskesyken i 1918. Denne epidemien drepte nesten 150 millioner mennesker, eller hvert tjuende menneske p? jorda. Plutselig var redselen for de usynlige bakteriene helt reell og engangskoppen var kommet for ? bli. 

P? 30-tallet florerte det med ulike typer engangskopper, og i 1933 sendte Sydney R.Koons inn en patents?knad for en engangskopp med h?ndtak som kunne settes p?. I 1936 fant Walter W. Cecil opp en engangskopp med integrert h?ndtak som skulle forestille et krus. N? kunne man ogs? drikke varme drikker av engangskoppen. I 1950 ?rene var det ? drikke kaffe i engangskrus vanlig og oppfinnerne pr?vde stadig ? forbedre funksjon og utseende, og ?nsket ? finne nye l?sninger og forbedringer p? koppen. Det  ble ogs? eksperimentert med ulike blandinger av polystyren som et alternativ til papp p? 1950 tallet.  Polystyren er hard termoplast som er billig ? produsere. Og etter hvert ble disse skumplastaktige koppene mer og mer foretrukket.  

Engangskoppens gullalder er likevel 1960 tallet, hvor 7 Eleven introduserer kaffe til ? ta med seg, noe som viser seg ? v?re sv?rt popul?rt og raskt sprer seg til kaffebarer og kiosker over hele USA. Samtidig begynner engangskoppene ogs? ? f? oppmerksomhet for sin estetiske utforming. Leslie Buck designer den ikoniske "Anthora-koppen"med greskinspirert m?nster og p?skriften "We are happy to serve you", denne koppen blir en del av dagliglivets rekvisitter i New York p? 60-70 tallet.  

Siden kommer kopper med  med avtagbare engangslokk, og italienske kaffedrikker gj?r sitt inntog. Da m? lokkene utbedres for ? f? plass til skumtoppene, og atter nye lokk m? skapes for ? f? plass til nesa n?r man drikker. Stadig nye forbedringer m? til, og lokket "The Solo traveler lid" f?r i 2005 egen plass i den permantente samlingen MOMA, the museum of modern art i New York p? bakgrunn av sitt funksjonelle design.  

Plass i samlingen til MOMA har ogs? the Java Jacket f?tt. The Java Jacket oppsto i likhet med selve engangskoppen som l?sningen p? et problem. Jay D.Sorenson s?lte i1991 varm kaffe p? seg selv i bilen da han skulle levere datteren p? skolen, og ?nsket ? lage en sikrere kopp. Han skapte The Java Jacket som er en koppholder i forsterket papp som isolerer koppen for varme og gj?r den enklere ? holde n?r kaffen er kokende. Denne blandingen av oppfinnelse og design ble en braksuksess, og selges den dag, custom made med din egen logo p?, i det kvanta du m?tte ?nske.  

Vi har blitt utfordret til ? lete etter gode problemstillinger og aktivere pensum for ? skrive om v?r ellevte ting. Den kommende semesteroppgaven skal ikke v?re en deskriptiv fortelling om tingens historie, likevel f?les det naturlig ? ta utgangspunkt i begynnelsen og sette engangskoppens historie i en sammenheng for ? kunne problematisere fremtidens kopp; nemlig gjenbrukskoppen. Gjenbrukskoppen dukker ogs? opp som en probleml?ser, som et motsvar til et massivt forurensningsproblem. Men er den egentlig mer milj?vennlig enn engangskoppen? og hva skal til for at vi skal tenke annerledes og skape nye vaner? Er det mulig ? endre forbrukernes adferd gjennom design, slik at vi blir flinkere b?de til ? resirkulere og gjenbruke?