Objektets tvetydighet

Det r?der ingen tvil om objektets kapasitet til ? tilegne seg symbolikk og verdi. Eller er det omvendt – det r?der ingen tvil om v?r kapasitet til ? tilegne objekter symbolikk og verdi. Tenk at et objekt, eller en ting, kan si s? mye. Uten egentlig ? si ett eneste ord. I de fleste objekter vi omgir oss med kan symbolikken ofte snakkes bort eller forklares; meningen blir til i utformingen, i den sosiale grupperingen som adopterer den, og ellers i konteksten den befinner seg i. 

I v?rt forbrukersamfunn blir fysiske objekter til blanke ark vi fyller med mening. Gjennom diverse medier som Instagram, blogger og interi?rmagasiner fremst?r Monstera Deliciosa som ett av disse objektene. Den brukes som et symbol p? en tid, en livsstil og en mentalitet som vi ?nsker ? identifisere oss med. Men er dette utelukkende symbolikk vi tilegner den? Kunne Monstera Deliciosa egentlig ha v?rt en hvilken som helst plante? Eller har den en iboende kvalitet som har gitt den en plass i dagens trendbilde?

 

Tidligere har jeg argumentert for at populariteten til Monstera Deliciosa har kommet av adopteringen av det jeg har kalt estetikerne. Etterf?lgende med konteksten den har blitt plassert i. Man kan ikke si at det er sjeldent at estetikerne starter trender. Og n?r jeg tenker meg om – er ikke dette egentlig deres jobb? Er det ikke de vi ser til for ? f? inspirasjon, og for ? l?se g?ten dekoreringen av hjemmet kan v?re?

 

Delvis kan man ogs? si at det er formen som er grunnlaget for populariteten. Formen er unik, ulikt noe vi har sett i naturen tidligere. Eller? Var ikke vi ogs? menneskene som kunne gledes av elg i solnedgang for ikke altfor mange ti?r siden? Men hva symboliserte egentlig elg i solnedgang? Var det det nasjonalromantiske, det norske, det primitive hyttelivet? Eller var det lengselen til naturen, det uber?rte, det naturlige? Er Monstera Deliciosa i ferd med ? bli samtidens elg i solnedgang? Noe unikt, poetisk, fanget av de f? – men rimelig snart kitsch, og kastet p? d?r av folket, fordi den simpelthen ikke passer inn i fremtidens trendbilde.

 

Parallellen til elg i solnedgang er nemlig kanskje ikke s? fjern. N? levde jeg ikke p? 70-tallet, men vil tro at det ofte oppstod samtaleemner rundt de ulike utgavene av elg i solnedgang som hang p? de mange vegger i de mange hjem. ”Hvor kj?pte du din? Hvor mye kostet din? Din er ganske r?dlig, ja, min er litt mer gr?nn. Og st?rre.” Av erfaring ligner disse samtalene mye p? samtalene jeg har med mine konspiratoriske Monstera Deliciosa-venner og bekjente. ”Hvor gammel er din? Oi, din vokser veldig vertikalt, min ligger halvannen meter i horisontal retning. Tar hele stua!”  Om ikke avanserte kunstverk, s? er de begge sannelig en samtalestarter.

 

”Du og jeg ville jo aldri kj?pt et eller annet objekt, bare fordi alle andre har det. Men det er liksom annerledes med monsteraen”, sa min samboer til meg her om dagen. Men hva er det egentlig som er annerledes? Monstera Deliciosa er egenr?dig – den vokser fritt og som den selv vil. Vi projiserer v?re menneskelige f?lelser over p? den: n?r den henger, er den trist, n?r det har kommet ett nytt blad, er den glad. Vi gir den personlighet, fordi vi opplever at den er levende, den har et livsforl?p. Monstera Deliciosa er i konstant forandring, og er det ikke i virkeligheten dette vi s?ker i v?r moderne forbrukerkultur? Objekter som har et livsforl?p, hvor vi er bevisst deres opprinnelse: hvordan de blir til, hva de lages av, hvor de kommer fra, og i siste ende – hvordan de brytes ned, gjenvinne eller gis videre. Objektets tilstedev?relse er ikke bare her og n?, det har en fortid og det har en fremtid.

Emneord: plante, dekorering, symbolverdi Av Sara Gretteberg
Publisert 15. mars 2018 23:55 - Sist endret 15. mars 2018 23:55

Logg inn for ? kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.