Monstera Deliciosa – et ikon for den gr?nne estetiker?

De siste ?rene har trendbildet innen boligdekorasjon v?rt preget av gr?nne planter. Jo gr?nnere, jo bedre, jo st?rre, jo bedre. Vinduskarmer, hyller og hj?rner skal helst fylles opp av ulike planter i ulike st?rrelser, gjerne akkompagnert med stiklinger og avleggere i en stor liten urban jungle, som ellers er omringet av kl?ktige designm?bler fra nordiske designere og produsenter. Dekket?yet er naturligvis laget av en lokal keramiker i naturlige materialer og eksperimentell glasur, mens det vintage gulvteppet har nomadisk opprinnelse, og er anskaffet p? et marked i Marokko. Den ikoniske Monstera Deliciosa er en selvf?lge i miksen. Det er f?, men n?ye utvalgte ting.

Denne n?ysomheten som man kan finne i dette utmalte trendbildet, er et resultat av mange aspekter, men p? et overordnet plan har det en tilh?righet til det generelle trendbildet vi preges av i dag; den gr?nne b?lgen. Vi ser en ny diskurs innen konsumkulturen; det skal v?re bra materialer, naturlig, unikt og riktig for milj?et. Og hva er vel mer naturlig enn plantene selv?

 

Mens den gr?nne bevegelsen p? 70-tallet kan anses som en subkultur med sin utfoldelse gjennom aktivisme hovedsakelig p? individ- og organisasjonsniv?, kan dagens milj?fokus ses p? som en str?mlinjeformet bevegelse, som ikke bare har sin utbredelse hos enkeltindivider, men som ogs? drives videre p? statlig og globalt niv?. Den gr?nne b?lgen som fanget oss en etter en gjennom det kanskje n?rmere siste ti?r, er synlig i de mange felt og bransjer; bilindustrien med sine el-biler, matbutikker med kostnad for plastikkposer, flyselskaper med milj?avgift p? flyvninger, utviklingen av laboratoriekj?tt, samt i utformingen av offentlig rom med urbane hager og vertikale plantevegger, og sist men ikke minst; i dekorasjonen av privatboligen. Kan plantene ses p? som en bokstavelig innf?ring av den gr?nne bevegelsen i hjemmet v?rt?

 

Planten som dekorasjon i hjemmet er p? ingen m?te noe nytt. Dens inntog var f?rst en gang p? 1500-tallet, da byene vokste, og det naturlige og uber?rte stadig var lenger og lenger unna boligen. Plantene skulle gjerne v?re s? eksotiske som mulig, og ble et slags symbol p? velstand. De ble hentet fra fjerne verdensdeler, ut av koloniland og brakt inn i de vestlige hjem. I senere tid har det v?rt flere ikoniske planter ? se i hjemmet, for eksempel Bregnens plassering i 90-talls tv-serien Friends, den borgerlige julestjernen i h?ytiden eller 2000-tallets Orkidé, for ? nevne noen. Monstera Deliciosa innehar en lignende ikonisk kvalitet – den er estetisk subtil, den er ”utenlandsk” i sin form, den vokser fort, og den er et ypperlig tilskudd til et hjem hvor man ?nsker ? fremst? trend- og milj?bevisst.

 

Som Adam Arvidsson skriver om i sin artikkel ”From counterculture til consumer culture”, hvor scooteren Vespa fra Piaggio f?rst var et ikon for en subkultur, f?r den ble adoptert av hvermannsen, og ble en del av en konsumkultur. P? mange m?ter kan man trekke noen tr?der mellom den gr?nne b?lgens opprinnelse til Monstera Deliciosas plassering i norske hjem i dag. Plantene inntar en ikonisk rolle i trendkulturens Pantheon av designobjekter og innskriver seg blant disse. Vi kj?per dem for ? uttrykke noe, tilegne oss en bit av en kulturell bevissthet vi ?nsker ? v?re en del av. Men planten er tvetydig i sin form og i sine egenskaper som designikon, fordi den er unik, naturlig og lever sitt eget liv. Det er et objekt som krever v?r oppmerksomhet, vi kan ikke behandle den likegyldig, og lykkes vi med en plante har vi tilf?rt hjemmet v?rt et snev av det idealet den gr?nne b?lgen oppfordrer oss til.

Emneord: dekorering, Milj? og b?rekraft, plante, Monstera Av Sara Gretteberg
Publisert 23. feb. 2018 11:04 - Sist endret 23. feb. 2018 11:07

Logg inn for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.