Nattoget som myte

I en passasje sier Hatterud at kulturradikaleren har ?f?tter, ikke r?tter?, som en del av forklaringen p? hvorfor denne gruppa ikke lar seg fenge av ?r?ning?.  Folk som kan kategoriseres som kulturradikale har i f?lge Hatteruds resonnement en forkj?rlighet for for reisa, som et middel for personlig utvikling. En reiser land og strand for ? finne seg sj?l. Denne formen for livsutfoldelse har imidlertid f?tt et kraftig skudd for baugen i de seinere ?ra. Reising inneb?rer co2 utslipp, og dermed representerer reisa n? et dilemma for kulturradikaleren, som gjerne har sterk milj?bevissthet. Hvordan forene identiten som reisende med holdbar milj?etikk?

For noen blir svaret toget, og p? lange reiser nattoget, helst i sovekup¨¦. Jeg har registrert mange ytringer som framhever fordelene ved ? ta nattoget. Ikke bare pekes det p? at det er et milj?messig stuereint valg, det fortelles ogs? om hvordan nattoget er noe mer. Det er en opplevelse som gjerne utvider virkeligheten en smule. Jeg fant blant annet dette sitatet hos en skribent som skriver nostalgisk om nattoget:

 ?Jeg skal snart igjen reise med nattog over fjellet, for f?rste gang p? lenge. Jeg skal gjenoppleve det magiske ved ? sovne inn og sove gjennom natten til akkompagnement av toghjulenes rytmiske slag mot skinneskj?tene, der slike fortsatt finnes. Jeg reiste ofte p? denne m?ten i tidligere tider.?

Jeg ?nsker ? se p? hvilken myte nattoget og sovekupeen b?rer med seg. Gjennom semiotisk analyse vil jeg unders?ke hvilken mening sovekupeen har for oss i dag, og hvorfor og p? hvilken m?te sovekupeen har en slik mening.