Nattog til en lysere morgendag

Sovevogna har eksistert nesten like lenge som toget. Det skulle ta i underkant av ti ?r fra den f?rste jernbanestrekningen ?pna i Storbritannia i 1825 til de f?rste sovevognene var p? skinner. Det var amerikaneren Theodore Tuttle Woodruff som designet de f?rste kup¨¦-interi?rene. De var riktignok ikke faste interi?rer, men fleksible; setene kunne heises opp og felles ned til kvelds, slik at sitteplassene ble til senger. P? 1860-tallet ble ?The Pullman Sleeper? introdusert for amerikanske passasjerer, designet av George M. Pullman og Ben Field. Dette var sovekup¨¦er som f?rst og fremst skulle tjene som soverom. Store avstander p? det amerikanske kontinentet bidrog antakelig til at behovet for en slik bekvemmelighet meldte seg tidlig, og en raskt fremadstormende teknologisk utvikling og industri var snar med ? etterkomme behovet.

Sovevogna er et ekstragode. Noe som gj?r reisen mer komfortabel, og alts? noe som ikke alle har kunnet ta seg r?d til. Her i Norge kunne NSB imidlertid etterhvert tilby passasjerene sosialdemokratiske sovevogna. I den kunne en f? del i- og glede av- sovevogns-fasilitetene uten ? betale for en hel kup¨¦, men bare for k?ya, og slik ble dette et godet innen rekkevidde ogs? for ?vanlige folk?.

Toget var i seg sj?l en viktig driver i utviklingen av det nye og moderne. Det knytta folk sammen, forkorta avstanden mellom r?vareprodusenter p? landet og forbrukere i byen, skapte infrastruktur som la til rette for nye m?ter ? kommunisere p?, med telegraf og siden telefon. Toget gav nye muligheter og var en naturlig del av det framtids-optimistiske modernistiske verdenssyn.

N?r jeg n? skal bestille plass i sovekup¨¦ p? Bergensbanen er det ikke lenger mulig ? bare betale for ei k?ye. Sovekup¨¦en har blitt et mer kostbart alternativ, noe som skal gi luksusf?lelse og privatliv p? tross av at man reiser kollektivt. Og det ? ta nattoget er et bevisst valg; dette er et verdivalg. Det g?r mye fortere med fly, men jeg velger tog av hensyn til milj?et og fordi det er slik jeg ?nsker ? oppleve verden. 

Slik sett er det ? velge sovekup¨¦en et retro-valg. Det er en reaksjon p? den modernistiske teknologioptimismen som har  bidratt til ?kologisk krise og grunn til dystre framtidsutsikter. Jeg tenker at det kan v?re interessant ? unders?ke sovekup¨¦-brukeropplevelsen i dag, som en ?retro-opplevelse?. Som Elisabeth Guffey beskriver, ?retro kroppsliggj?r et felles minne om n?r fortid?. Ei fortid den rertro-reisende ?nsker seg tilbake til. Det ligger en lengsel i reisa med nattoget, mot ei tid da det fortsatt var mulig ? velge annerledes, og unng? de potensielt katastrofale konsekvensene overforbruk av ressurser og rovdrift p? naturen.