En dr?m p? skinner

Det finnes mange referanser til – og representasjoner av – nattog og sovekupéer i litteratur og film. Noen fremhever det eksklusive, som i Agatha Christies ?Mord p? orientekspressen?, det eksotiske, som i Wes Andersons ?Darjeeling limited?, eller det n?kterne og begrensende, som i Agnar Mykles ?Lasso rundt fru Luna.?

?Tross de skittengule, lakkerte veggene i kupeen, tross f?lelsen av kulde og ulidelig innestengthet, tross den nakne lysp?ren i taket, tross de tre smale milit?rt oppredde hvite sovek?yene i etasjesystem, tross det gr? ekstra soldat-ullteppet som ligger presist sammenfoldet ved fotenden av hver k?ye, tross beklemtheten og den knugende redsel, vinner man likevel – mens man st?r og plasserer sine ting i kupeen – ? beundre denne innredningskunst, denne utnyttelse av hver kubikkcentimeter plass.? (Mykle, 1958)

Jeg er interessert hvordan sovekupéen kan oppleves som en verden, og hva denne verdenen betyr for dem som trer inn i den. Gunnar M. Lamvik diskuterer i sin artikkel ?A Fairy Tale on Wheels? hvordan den amerikanske bilen, for Amcar-entusiaster er det b?rende elementet i en verden som eksisterer p? et annet niv?, som har mytologiske kvaliteter, slik Lamvik beskriver det. P? tross av at det er vesentlige forskjeller i m?ten den amerikanske 50-tallsbilen fungerer som symbol i Amcar-entusiastenes verden sammenlignet med hvordan en sovekupé fungerer som symbol for en hvilken som helst passasjer, er det i Lamviks tekst begreper og m?ter konseptualisere opplevelsen av farkosten (bilen) p?, som har overf?ringsverdi.

For ? forklare hvordan bilen kan fasinere og ha magnetisk tiltrekningskraft, mener Lamvik at en m? se p? bilen som maskin, og dermed hvordan menneskets relasjon til maskinen er. Her tar Lamvik den tyske filosofen Gehlen (1980) og hans konsept ?resonansfenomen? til hjelp. Det inneb?rer at Maskinen  har egenskaper en kan tenke p? som menneskelige, med mekanisk skjelett, slanger til ?rer og olje til blod. Mennesket ser oss selv i maskinen, og dermed oppst?r en slags identifikasjon, eller et ?resonnansfenomen?.

Om en bruker dette konseptet for ? se p? menneskets forhold til sovekupéen, er det f?rste jeg tenker p? at sovekpéen er en del av et hele, av ei vogn, i et tog. I motsetning til bilen, hvor den enkelte styrer og bestemmer tempo og n?r det skal stoppes, er en som passasjer i sovekupéen i toget prisgitt lokf?reren og rutetabellen. Resonansen en kan oppleve fra sovekupéen i toget vil alts? v?re fra noe kollektivt, noe st?rre enn det individet kan r?de over sj?l.

 

 

Publisert 23. feb. 2018 10:11 - Sist endret 23. feb. 2018 14:54

Logg inn for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.