LukaEV: gammel p? utsiden, ny p? innsiden

Tjekkiske MW Motors har laget en ungdom i kroppen til en bestefar for ? konkurrere med de fremtidsbesatte elbilgigantene.

Bildet kan inneholde: dekk, hjul, himmel, kj?ret?y, bil.

Tesla og Elon Musk har lenge sittet i f?rersetet i utviklingen av det elektriske bilmarkedet. Slik har ogs? de "vanlige" Teslaenes brede, glatte og dynamiske design, signert sjefsdesigner Franz von Holzhausen (jepp, han som knuste det bilvinduet), blitt det klare bildet p? moderne elbilteknologi.

Teslas retrofuturisme

Med sine metalliske, blokkede Cybertruck- og Robotaxi-modeller har Tesla ogs? sementert en visjon om hva fremtidens elbiler burde v?re, selv om mottagelsen av disse har v?rt mindre god. S?rlig Cybertruck-modellen har m?tt kritikk og latterliggj?ring fra b?de fagfolk og lekfolk. Og det er vel p? sin plass, n?r den minner om tidsmaskinen Stjernegris i Br?drene Dal og Spektralsteiene (1982).

En sammenligning man kan humre av, men den peker ogs? mot et designfenomen i Teslas mindre allmenne desinprosjekter. Retrofuturisme er en estetikk og et fenomen som vektlegger og fremhever tidligere tiders bilder av fremtiden. Teslas design ser p?fallende ut som mange eldre tegninger av biler i fremtiden (bortsett fra at de ikke flyr).

Men der bransjelederen lengter s? hardt etter fremtiden at det gir grobunn for latterliggj?ring, finnes det andre som ser helt andre veien.

En retro konkurrent

I Tsjekkia har den ferske bilprodusenten MW Motors sett til 50- og 60-tallet for designet p? sin innovative elbil LukaEV. Designet er uttalt inspirert av den tjekkiske Tatras JK 2500 (1951), en sportsbil som ikke n?dde lenger enn prototype-stadiet. Av produserte bilmodeller, ligner den en Volkswagen Karmann Ghia type 14 fra sent 50-tall.

Bildet kan inneholde: bil, parkeringslys for bil, kj?ret?y, landkj?ret?y, fotografi.

Ikke bare er den elektrisk, den er unik med sine fire sm? motorer i hjulene fremfor én st?rre elektrisk motor. Grepet skal if?lge produsenten gi sj?f?ren mer baggasjeplass. Den har et veldig lett karosseri og et kraftig batteri som ?ker rekkevidden til 300 km, og interi?r med ber?ringsskjerm og moderne utseende.

MW Motors har alts? kombinert et 70 ?r gammelt bildesign med moderne designelementer og spesifikasjoner som holder dagens standard.

Bilen har en startpris p? 40.000 euro eks. moms. Ettersom de plasserer seg i luksussjiktet er prisen mildere enn mange konkurrenter, og konkurransedyktig med bransjegiganten Tesla.

Gr?nnere vintagebil?

"Retromanien" vi har sett i popkultur og design over tid, dypt beskrevet i Simon Reynolds bok "Retromania: Pop cultures Addiction to its Own Past" fr 2011, ser ikke ut til ? v?re p? vei til ? avta. S?keordet "mid-century modern" (MCM), en s?rlig interi?rsentrert estetikk fra 50- til 70-tallet, har for eksempel hatt stigende popularitet p? Google de siste ?rene.

Bildet kan inneholde: parkeringslys for bil, hjul, dekk, kj?ret?y, hette.

LukaEV er fortsatt i startgropa, selv om den har v?rt p? markedet i rundt et ti?r. At verdien kj?perne ser i MCM-epoken holder seg h?y, er derfor et viktig premiss for at den b?rekraftig drevne retrobilen blir et faktisk b?rekraftig prosjekt.

? bare skape en elbil i seg selv, er nemlig ikke b?rekrafitg. Batteridrevne biler har st?rre utslipp under produksjon og bruker viktige, begrensede naturressurser. Bilen m? brukes og aktivt erstatte en fossilbil for ? bli et ekte gr?nt alternativ.

LukaEV har alts? investert b?de sine penger og v?re felles ressurser i at folk ikke vil g? lei av 1960-tallets bildesign. Det blir spennende ? se om flere av disse dukker opp p? veiene i n?r fremtid, eller om bilen blir et nisjeobjekt som blir st?ende i en og annen garasje i de neste 70 ?rene.

Av Sofie Martesdatter Granberg
Publisert 22. okt. 2024 13:04 - Sist endret 22. okt. 2024 13:04

Logg inn for ? kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.