En frisk sommer-ettermiddag i juli-m?ned, trasket jeg ned til badeplassen p? Tjuvholmen som én ofte gj?r. Denne gangen bestemte jeg meg for ? ta en omvei, for ? ikke bli overveldet av Aker Brygges mangfoldighet langs rekken av restauranter. Det er da – i en trang mellomgang mellom h?ye moderne leiligheter – jeg f?r syn p? denne lekeplassen. Hvis man i det hele tatt kan tillate seg selv ? kalle den det.
Lekeplassen er bygget opp slik: En brutalistisk (kort) sklie i st?l, et morsomt speil og ni svarte sylindere p? en rad. Er dette alt barna i Kanal 5 f?r? Det f?rste jeg gjorde da jeg s? den, var ? le. Nei, det er ikke sant. Det f?rste jeg gjorde var ? ta et bilde av meg selv i det morsomme speilet, som fikk meg til ? se ut som en lang versjon av meg selv. S? lo jeg. Ikke av hvor lang jeg var, men av hvor malplassert lekeplassen var. Jeg lo av de 9 sylinderne med alt for kort mellomrom mellom hverandre, jeg lo av den st?tdempende bakken farget i gr?nn – som s? ut som et desperat fors?k p? ? ligne gress – og jeg lo av hvor seri?st det virker som Tjuvholmen tar seg selv. Dette er en lekeplass der det ikke er lov til ? bli skitten.
Leilighetene som omringer lekeplassen er allerede kjedelige og mangler preg av personlighet, s? hvorfor skal lekeplassen ha det? N?r vi vurderer brukersentrert design, er det merkverdig hvor lite hensyn som er tatt til barnas behov for engasjerende og stimulerende lek. Dette f?r hele lekeplassen til ? virke un?dvendig, ettersom det finnes flere, st?rre, og bedre lekeplasser bare 10 minutter med gangavstand unna. Er enkelhet og minimalisme virkelig det beste valget for et omr?de som skal stimulere til barns utfoldelse?
Det f?rste som kommer opp n?r man s?ker “minimalistic playground” er kunstprosjektet Brutalist Playground (2015) av kunstnergruppen Assemble. Denne installasjonen tar inspirasjon fra brutalistiske lekeplasser i betong og st?l som ble bygget etter krigen, og gjenskaper disse lekeplass-strukturene i et resirkulert og fargerikt skum-materiale. Brutalist Playground, er en kommentar til de originalene brutalistiske lekeplassene som ble bygget etter krigen. Til tross for begrensede ?konomiske ressurser, var intensjonen bak disse lekeplassene ? gi barna i n?romr?det noe de kunne leke med, utforske og prosjektere sin fantasi p?. Det handlet om ? gj?re det beste ut av lite. I kontrast har man i dag – som p? Tjuvholmen – tilgang til betydelige ?konomiske midler, men likevel fremst?r Tjuvholmens lekeplass som en pretensi?s estetisk ?velse.
Logg inn for ? kommentere