Vi m?tes p? gulvet: ?ke Axelssons ?Wood?

Ett take som slo meg forleden: stolen Wood snakker industri, men formidler h?ndverk. Eller var det motsatt? Og hvor g?r egentlig grensen? Kanskje er disse sp?rsm?lene for kunden ? fundere p? n?r stolens enkeltdeler legges ut p? gulvet: To like frambein. To like akterstaver som svinger seg grasi?st fra topp til bunn. To buede ryggbrikker, den ene litt lenger enn den andre. Ett sete limt fast i en rund sammenhengende sarg. Fire dreide tapper. Her, p? gulvet, ligger forklaringen, og her begynner den stumme samtalen m?belet inviterer til.

For ? sette dette i en sammenheng stolen alene ikke evner ? formidle, kan vi begynne med formgiveren. ?ke Axelsson, f?dt 1932 i Sm?land, vokste p? mange m?ter inn i og med det svenske Folkhemmet. Som m?belsnekker og innredningsarkitekt fra denne tiden kan han nok kalles en fullblods funksjonalist, om enn den mykere og mindre st?lr?rsorienterte varianten. Og stolen Wood er p? mange m?ter fortellingen om en formgiver med varmt blikk til b?de industri og h?ndverk. Som han sier det selv: ?Det finns ingen mots?ttning mellan hantverk och industri. B?da tv? ?r lika viktiga?.¹ S?nn! Bort med den dikotomien.

Som med flere andre av Axelssons stoler, finnes det deler hentet fra tidligere design han st?r bak. Slik inng?r den i et stadig kretsl?p av stoler som ikke bare er beslektet i form, men ogs? i framstilling. Denne ?konomiske tankegangen er gjerne m?belsnekkerens m?te ? operere p?, og visst leder Wood tankene til en stjerne i effektiv m?belproduksjon, nemlig Michael Thonet og hans ber?mte kaf¨¦stol, Konsumsessel nr. 14, fra 1855. Nyrokokkoens b?lgende stilideal tvang fram en ganske banebrytende b?yetrekonstruksjon² som, ved hjelp av koking eller damp, lot trefibrene f?lge kurvene uten at det gikk p? bekostning av styrken. Ved hjelp av dreide emner b?yd i jernformer kunne b?de sarger og stolbein produseres i h?yt tempo. I prinsipp kunne hver stol n? best? av s? lite som fem deler,³ pakket i dusinet og monteres hos mottaker.

Kurvede stoldeler, framstilt ved hjelp av samme b?yeteknikk som hos Thonet, finner vi ogs? i Wood. At Wood deler framstillingsteknikk med sitt forbilde er ¨¦n sak, men vel s? mye er id¨¦en om at stolen kan leveres i enkeltdeler avgj?rende (la oss se bort fra Ikeas montere-selv-ideologi, for Axelssons stol beh?ver knapt nok noen bruksanvisning). Slik blir stolen en mediator mellom formgiver, h?ndverker, industri og kunde. N?r man under monteringen av Wood avslutningsvis dytter inn pluggene som fester ryggbrikkene til akterstavene, og kjenner intuitivt at de sitter tilstrekkelig, er det en f?lelse som er bemerkelsesverdig lik den snekkeren har n?r han ved hjelp av h?ndens kraft forener sammenf?yningen mellom to. Slik oppst?r, i et kort og innsiktsfullt ?yeblikk, et betydningsfullt m?te p? gulvet mellom kunde og produksjonskjede. Og her ligger kanskje kjernen i Woods apell, hvordan den skaper en tilknytning mellom kunde og ting, og forst?elsen av en tings iboende verdi. Modernisten ?ke Axelsson har aldri v?rt noen forkjemper for id¨¦en om k?p-slit-sl?ng,⁴ snarere en ydmykhet til materialer og de som produserer tingene. Ved ? formidle seg selv, formidler ogs? Wood det samme budskapet.

1. Petter Eklund, Den h?llbara formen. ?ke Axelsson. (Stockholm: Carlssons Bokf?rlag, 2019), s. 38.

2. Det er god grunn til ? tro at Grekerne rundt ?r 500 fvt. benyttet seg av samme teknikken i produksjon av klismosstolen. Teknikken med oppvarming er ogs? kjent innen b?tbyggerkunsten n?r bordganger skal tilpasses spantene. Alts?: selv om Thonet var innovativ trakk han ikke opp noen kanin fra hatten.

3. For modell 14: to like frambein, ¨¦n sarg, ett sete og akterstaver/rygg som ett helt stykke.

4. K?p-slit-sl?ng oppsto i en debattartikkel av Lena Larsson i det svenske tidsskriftet Form i 1960. Budskapet var at kvalitet handlet om frihet heller enn holdbarhet. Se Cilla Robach, ?K?p-slit-sl?ng?, i Svenska m?bler under femhundra ?r, red. Bengt Nystr?m (Stockholm: Natur och Kultur, 2008) s. 301.