Vignelli kartet: N?r bra design blir d?rlig

Sommeren 1970 bestilte New York City Transit Authority (NYCTA) et nytt kart over undergrunnsbanen. Det er f?rste gang NYCTA foresp?r et design av et etablert designselskap, og kontakter den italienske modernistiske grafikkdesigneren Massimo Vignelli. Kartet Vignelli utvikler, som blir presentert sommeren 1972, har et s?rlig modernistisk preg i utformingen med forenklede linjer og farger. Det avviker dramatisk fra tidligere fremvisninger av undergrunnssystemet som var utformet som et geografisk riktig kart. Kartet til Vignelli mottok gode anmeldelser av andre designere, og ble omtalt som et ¡°perfekt¡± kart. Det er en del av den permanente utstillingen til MoMA og er et av de mest kjente grafiske designobjektene gjennom tidene. Til tross for dette ble kartet brutalt avvist av beboerne som faktisk skulle bruke kartet, og allerede i 1975 ble en erstatning etterlyst. I dette blogginlegget vil jeg dermed ta en n?rmere titt p? hva det er som gj?r kartet s? genialt, og hvordan bra design kan bli ¡°d?rlig¡±. 

Kartet til Vignelli er en videreutvikling av prinsippene lagt frem av industritegneren Harry Beck allerede i 1931, som designet undergrunnskartet i London. Beck introduserte et kart som tar utgangspunktet i et diagram fremfor geografisk n?yaktighet - dette ble begrunnet med at man egentlig ikke har behov for informasjonen av geografien p? bakkeniv? hvis man uansett beveger seg under bakken. Denne m?ten ? tegne kart p? blir videref?rt til de aller fleste store transportsystemer i verden - bare se p? kartene vi bruker her i Oslo! S? hvorfor fungerer det ikke i New York? Vel, det kan ha direkte sammenkoblinger med historien til transportsystemet. 

New York sitt undergrunnssystem er et av verdens eldste kollektivtilbud og er preget av flere parallelle utviklinger. Det er mildt sagt komplisert ? organisere kollektiv transport p? en slik massiv skala - det er antatt at i dag er det 3.2 millioner brukere av T-banen i New York daglig (!) som gj?r det til et av de st?rste transportsystemene i verden. Dermed ble det s?rlig viktig ? finne en m?te ? kommunisere transporten p? en effektiv m?te - spesielt da mange brukere kanskje ikke kan engelsk eller har en geografisk forst?else av omr?det. I New York var det lenge vanskelig ? komme seg fra A til ?: frem til 1940 var undergrunnssystemet i New York eid og operert av tre ulike konkurrerende selskaper: Interborough Rapid Transit Company (IRT), Brooklyn-Manhatten Transit Company (BMT) og Independent Subway System (IND). De hadde forskjellige linjer og benyttet seg av forskjellige kart som bare viste sine egne linjer. Om en reisende person skulle benytte seg av to forskjellige linjer fra forskjellige selskap m?tte de ogs? benytte seg av to forskjellige kart. Den eneste forbindelsen mellom selskapene var at de alle benyttet geografien i kartene. Dermed blir l?srivelsen fra geografien p? bakkeplan problematisk, da det tidligere har v?rt en av de viktigste delene av kommunikasjonen av T-banelinjene. Til tross for at kartet var veldesignet, svarte det ikke p? behovene eller samsvarte med forst?elsen til de som faktisk skulle bruke det.