P? sitt h?ydepunkt er det estimert at Tiffany Studios hadde over 300 ansatte fordelt p? glassbl?sere, designere og h?ndverkere. Sammen med Art Nouveau bevegelsen generelt, er lampenes popularitet dessverre kortlevd, og det tar ikke lang tid f?r de blir skj?vet ut av det fasjonable bildet. Produksjon avtar med inntog av modernismens formspr?k, og allerede innen 1913 er det helt slutt for videre produksjon av lampene. Siden er det blitt produsert flere etterligninger av Tiffany lampene, og lamper lagd i samme stil blir ofte feil karakterisert som Tiffany lamper, til tross for at de ikke har noe med studioet ? gj?re. De originale Tiffany lampene er n? blitt enormt verdifulle samleobjekt - i 2021 blir rekorden for h?yeste auksjons-pris p? en Tiffany lampe satt med hammerpris p? 3,7 millioner dollar (!).
Louis Comfort Tiffany (1848-1933), s?nn av Charles Lewis Tiffany – grunnleggeren av luksusmerket “Tiffany & Co”, var involvert i flere kunstneriske uttrykk gjennom hans karriere. Tiffany var ikke interessert i ? jobbe for farens bedrift, og frem til ca. 1878 var han hovedsakelig involvert som malerkunstner, og jobbet under anerkjente kunstnere som blant annet George Inness. Etter dette fokuserer Tiffany p? dekorativt interi?r sammen med sin forretningspartner Candace Wheeler, under navnet “Tiffany and Wheeler”. Med en relativt substansiell ?konomisk st?tte fra sin far og tilgang til den kulturelle eliten, er forutsetningene gode og Tiffany stadfester seg som en av de fremste amerikanske interi?rdesignerne p? 1880-tallet. Den viktigste utviklingen blir for?vrig Tiffany sin eksperimentering med glass p? tidlig 1890-tallet. Tiffany hadde innen den tid en lang erfaring med glassmosaikk og glasskunst under beltet, men utviklingen av “Favrile” glass utgj?r et skifte i Tiffany sitt virke. Favrile glass er en type kunstglass hvor fargen ikke bare p?f?res i etterkant, men eksisterer i selve glasset som utgj?r en iriserende kvalitet. Glassteknikken blir prisvinnende under verdensutstillingen i Paris i 1900 som videre stadfester Tiffany sin status og f?r internasjonal anerkjennelse.
Som tidligere nevnt, tar det for?vrig ikke lang tid f?r lampene er blitt uhyggelig umoderne og taper fotfeste sammen med Art Nouveau bevegelsen - det er et ?kende behov og ?nske for funksjonalitet i objekter hvorav Art Nouveau representerer en tid med romantisering av h?ndverk og kunst for kunstens skyld (Schaefer, 1962). Etter Tiffany’s d?d i 1933 tar det 20 ?r f?r et henblikk blir kastet p? hans virke. I sammenheng med en generell fascinasjon med Art Nouveau gjennom 1940-tallet, blir det i 1950 den f?rste retrospektive utstillingen av Tiffany’s design utf?rt og lampene blir igjen popul?re. Grunnet den h?ndverksbaserte produksjonen og relativt korte vinduet, blir lampene s?rlig verdifulle grunnet et f?tall av dem som fortsatt eksisterer i dag.
Litteratur
Bullen, J. B. “Louis Comfort Tiffany and Romano-Byzantine Design.” The Burlington Magazine 147, no. 1227 (2005): 390–98. http://www.jstor.org/stable/20074001.
Schaefer, Herwin. “Tiffany’s Fame in Europe.” The Art Bulletin 44, no. 4 (1962): 309–28. https://doi.org/10.2307/3048034.
Roberts, Ellen E. “Hanging Head Dragonfly Shade on Mosaic and Turtleback Base.” Art Institute of Chicago Museum Studies 34, no. 1 (2008): 16–94. http://www.jstor.org/stable/20205566.
Frelinghuysen, Alice Cooney, and Monica Obniski. “Louis Comfort Tiffany (1848–1933).” In Heilbrunn Timeline of Art History. New York: The Metropolitan Museum of Art, 2000–. http://www.metmuseum.org/toah/hd/tiff/hd_tiff.htm (July 2007)
Logg inn for ? kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere