Savoy vase

Savoy vase

Bildet kan inneholde: flytende, tre, kunst, elektrisk bl?, kreativ kunst.

 

Savoy vasen er designet av Alvar og Aino Aalto i 1936, for mange mennesker er denne vasen noe som kjennetegner finsk design, nemlig originalitet og et sofistikert  uttrykk.

Vasen ble designet til en konkurranse  som var organisert av Karhula og Littala i 1936.  Hovedm?let med konkurransen  var ? lage et design som var egnet for Verdensutstillingen i Paris ?ret etter i 1937. I den forbindelse  ble det laget et design for vaser og fat. Samme ?r 1937 ble noen vaser valgt ut til Savoy restauranten i Helsingfors.

N?r de skulle lage denne vasen b?d det p? en rekke teknologiske problemer. Aalto ?nsket at formene skulle bl?ses inn i former laget av st?lplater, dette var en omfattende prosess, en periode brukte de tre former som formene ble bl?st inn i, men etter hvert gikk de over til st?pejern. Vasens form minner en om Aaltos b?yde trerelieffer, han har brukt disse formene i en rekke byggverk blant annet i trekonstruksjoner  i tak .  Man mener ogs? at Aalto har f?tt inspirasjon fra det finske landskapet.  Omstendighetene rundt Savoy vasen er interessante som et tilfelle av kunstpatronage i moderne tid. Ahlstr?m company  var en viktig partner for Aalto, de oppdaget ham og gjorde ham kjent.  Ahlstr?m company eide Karhula -Littala glassverk. De eide ogs? Industripalasset, og der l?  Savoy hotell, og ogs? restauranten som het Savoy. En av eierne av Ahlstr?m company  Maire Gullichsen var en av de som sammen med Aalto opprettet Artek company i 1935. Artek company skulle produsere og distribuere Aaltos eget design. Det sies at det var p? grunn av Gullichsen at Aalto fikk oppdraget med denne Savoy vasen.

Publisert 12. nov. 2024 10:19 - Sist endret 12. nov. 2024 10:19

Logg inn for ? kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.