F? ting har tapt terreng like voldsomt som askebegeret. Det er liten tvil om at r?ykelovens jerngrep om det norske samfunnet hatt en rimelig positiv innvirkning p? den generelle folkehelsa. For askebegerets helse er derimot historien en helt annen, det ble heller spikeren i kista (eller siste kistespiker / likpinne om du vil). For de har virkelig v?rt overalt, og det i alle tenkelige st?rrelser, former, og materialer - ikke-brennbare, selvf?lgelig. De var innebygget i bilen, p? toget, i flysetet, i baderomsveggen og p? lesesalen. Du hadde dem i lomma, i stua, p? kj?kkenet og kontoret. Fra sm? kuvertaskebegere som matcher serviset, til flere-kilos-krystallkolosser fra Murano, til et slags askebegerets motsvar til Cadillacen: det gulvst?ende askebeger-m?belet, sigarettens telefonbord. Hvor n? enn du m?tte befinne deg var det alltid innen en armlengdes avstand, som en integrert del av hverdagslivet i Marlboro-mannens tidsalder.
Nedgangstid og tyggis-fossiler
Som for alt annet av r?yke-parafernalia har pipa de siste ?rtiene f?tt en annen l?t for askebegeret. Fra ? v?re en slags samlende aktivitet ? dedikere egne r?ykebord og -rom til, er inner?yking rimelig uglesett og forbeholdt de mer bohemske blant oss. Der de fortsatt m?tte finnes er fly- og togsete-askebegrene sannsynligvis limt igjen av mer eller mindre forsteinet tyggis, om du i det hele tatt har lyst til ? pr?ve deg p? ? ?pne dem. Sigarettenneren i bilens midtkonsoll er som oftest utstyrt med en telefonlader-adapter. Storhetstiden er over.
H?p i halvmaratonens tid?
Likevel var det én ting til som slo meg p? vei fra ?stfold; jeg kjente det igjen. Og det hverken fra en bok eller TV-innslag á la SVTs Antikrundan, men fordi det fortsatt er i produksjon! Men hvem er s? m?lgruppen, og hva er Cylinda-askebegerets fremtid i proteinpulverets og halvmaratonens tidsalder? Uansett hvor Michelin og mikrobryggeri man m?tte v?re, er det vel litt r?flott ? svi av tusenvis p? askebegere for en uteservering. Ikke bare er det lett ? stjele, men ogs? litt for fiklevennlig til ? ha rundt sm?fulle natteranglere. De f?rreste har vel ogs? s? velutstyrt uteplass at et tusenkroners askebeger er det naturlige tilskuddet. Om du mot formodning har askebeger p? stuebordet, er det i tillegg nesten mer sannsynlig at det er kj?pt p? Scorpius p? L?kka enn p? Illums Bolighus.
Kald skulder til koldgaffelen
Aller f?rst syntes jeg det var litt vel magert om ?Stelton-heritage? skulle v?re eneste grunnen til at de fortsatt produserer det. For selv om de p? hjemmesiden flagger med at Tias Eckhoffs Maya-bestikk omtrent er nevnt i samme innpust som Jaguar E-type i Phaidons oppslagsverk over 999 designklassikere, ble det skamklipt da Stelton overtok produksjonen. Tjuefem bestikkdeler ble ti, og siden har ingen sett snurten av hverken en marmeladeskje eller koldgaffel.
"Untouched by time"
Kanskje ble det n? litt i overkant surmaget synsing fra en snurt norsk bestikkpatriot. For egentlig er det nesten litt sjarmerende hvordan Stelton behandler askebegeret sitt, ?penbart bevisste p? at dets ‘hay day’ for lengst er forbi. I en katalog fra 2013-2014 ser man kanskje sentimentet som har reddet Cylinda-askebegeret fra koldgaffelens skjebne; en slags tidslinje i reklamebilder med overskriften "untouched by time". Som en av grunnsteinene i Steltons kommersielle suksess er alts? serien fredet, og v?rt kj?re beger har f?tt bli med p? lasset. Fra ? st? p? middagsbordet i 1960-bildet har det 40 ?r senere blitt forvist til en ensom plass p? gulvet som en slags uekte s?nn.
Olivensk?l med historisk sus
Enda tydeligere blir det om man leser Steltons egen produktbeskrivelse:
"The familiar, classic revolving ashtray by Arne Jacobsen. A practical ashtray with a revolving lid that covers cigarette butts and eliminates odour. The cylindrical design makes this ashtray a design object in its own right. The ashtray is available in two sizes. It is also practical on the bar table to get rid of pressed lime or for olive stones when serving snacks."
Der alle de andre Cylinda-delene lovprises for sin funksjonalitet i produktbeskrivelsen, er over halvparten av teksten om askebegeret om andre grunner til ? kj?pe det. Det er alts? klart. Du kj?per det fordi det er pent, og fordi det er et designikon. Om ikke det skulle v?re grunn nok har de dessuten kostet p? seg to halvhjertede fors?k p? ? gi det er slags praktisk alibi som olivensk?l eller til ? ha limeskall-restene i et mojito-lag.
Luksus og d?dsforakt
Stelton er likevel langt fra alene om ? skulle selge oss uforholdsmessig dyre askebegere. Blant de mer celebre likemennene finner vi det notorisk 'heritage'-baserte motehuset Hermés, hvis overd?dige varianter i porselen n?rmest ligner sm? malerier. Prislappen? Fra 6.300 og oppover. P? lik linje med silkesjalene deres har ogs? askebegrene trofaste samlere, og kanskje er et fjongt askebeger det ultimate statussymbol? Et kulturelt fornminne man kj?per bare fordi man kan, litt s?nn just because? I tillegg har det jo ogs? et bittelite snev av d?dsforakt ved seg - om ikke annet mye, mye mer enn en koldgaffel noensinne ville hatt.
Om det n? viser seg at det ikke blir olivensteiner som redder askebegeret mitt har jeg ihvertfall tenkt p? to mulige alternativer: Brevvekt og rekecocktail-sk?l.
Logg inn for ? kommentere