Helsefremmende arkitektur.- Design for helse og hygiene

Paimio Sanatorium

Paimio tuberkulosesanatorium er et eksempel p? hvordan Aalto suksessfullt innf?rte grunnlaget for hans humane arkitektur i praksis. Da sanatoriet ?pnet i 1933 var hvile, solskinn og frisk luft de eneste kjente behandlingsmetodene mot sykdommen. Behovet for sanatorier oppstod som f?lge av langvarig behandling, ofte over flere ?r

Alvar Aalto hadde selv erfart ? v?re pasient. Slik kunne han notere hvordan lyset blendet ?ynene, den iskalde ventilasjonen, den ubehagelige fargen i taket og forstyrrende lyder. Erfaringene hans gav base til den unike designen av pasientv?relsene til Paimio hvor pasienten n? ble satt i sentrum med tanke p? interi?r. Bygningen skulle bidra til helbredelsesprosessen.  Anlegget ble plassert i skogen og i forhold til optimale lysforhold. Hver etasje hadde solbalkonger hvor de sykeste pasientene ble rullet ut, et tak med soldekke hvor de friskere pasientene kunne g? "turer". Sanatoriet var selvforsynt, med eget jordbruk, vannforsyning, varme, renseanlegg og vannt?rn.

Stille og st?vfri innredning

" The main purpose of the building is to function as a medical instrument... [..] The room design is determined by the depledted strenght of the pastient, reclining in his bed. The colour of the celing is chosen for quietness,  the light sources are outside the patient`s field of vision, the heating is oriented towards the patient`s feet and the water runs soundlessly fra the taps. " - Alvar Aalto

I dette prosjektet utviklet Aalto en rekke tekniske l?sninger som fargeskjemaer, varme og ventilasjonssystemer, st?ydempende innovasjoner, spesiallagde d?rh?ndtak m.m. Disse l?sningene baserte seg p? n?ye observasjoner av funksjonalitet, fysiske og psykologiske faktorer som finnes i sykehusene.  Fordi tuberkulose er en infeksjonssykdom, skapte Aino og Alvar Aalto effektive og slitesterke overflater som var enkle ? rengj?re og som ikke samlet st?v. Hver pasient ble tildelt sin egen vask for ? oppmuntre til h?ndvask og personlig hygiene. Selv om det var heiser ¨C inkludert Nordens ?f?rste naturskj?nne heis, hadde sanatoriet kanarigule trapper med lave trinn som var lett ? klatre for ? oppmuntre til trening.

Paimio stolen

Etter hans aktive engasjement i m?beldesign fra hans studentdager og langvarige eksperimenter med Otto Korhonen oppn?dde Aalto endelig en teknisk og estetisk tilfredsstillende konsept av stolen. I formpresset tre og kryssfiner designet han for sanatoriet, den ikoniske Paimio stolen. Sanatoriet trengte m?bler som var lette, fleksible og som var enkle ? rengj?re. Stolen er en revolusjonerende tolkning av "club chair" og satte nye standarder innen moderne m?beldesign. Festet til rammen p? bare fire punkter ser det opphengte sete ut til ? flyte og gir en forbl?ffende grad av elastisitet. siden treet endrer seg over tid, er armlenene formet av et enkelt stykke som deretter deles i to, noe som sikrer at n?r Paimio stolen eldes forblir den perfekt balansert. Ideen bak stolen var at den skulle bidra til ? lette ?ndedrettet til de tuberkulose rammede pasientene. Stolen representerer Aaltos humane modernisme. Aalto mente at siden arkitektur dekker hele det menneskelige felt, m?tte arkitektur v?re funksjonell ut ifra et menneskelig st?sted. Slik avviste Alvor Aalto teknisk funksjonalisme som krenket individet.

I mitt neste blogginnlegg vil jeg se n?rmere p? hvordan arkitektur og design overlapper hverandre, presentere Aaltos fleksible funksjonalisme, og ogs? analysere hvorvidt Aaltos sanatorium g?r under benevnelsen Gesamtkunstwerk.