Bak myten om "Skandinavisk design"

Begrepet vekker umiddelbart forventninger og positive assosiasjoner. Enkelhet, funksjonalisme og kvalitet. Men hvilke innsikter kan et mer kritisk blikk p? fenomenet bidra med?

"Scandinavian design" er ikke en nordisk oppfinnelse, men snarere et begrep som ble introdusert i kataloger i forbindelse med utstilling av skandinaviske produkter i  Nord-Amerika p? 50-tallet. Katalogen fra 1954 ble skrevet av Gotthard Johansson for utstillingen av nordiske design-objekter for Design in Scandinavia. En utstillingskatalog n?ye gjennomarbeidet for et amerikansk publikum med form?l ? sette design-objektene som ble stilt ut inn i en kulturell, nasjonal og historisk kontekst.

Resultatet ble en fremstilling av skandinavia som ville sl? an hos amerikanerne som ble kritisert for sin materielle kultur. Billige etterligninger og produkter av lav kvalitet ble for de aller fleste det eneste alternativet til det en smal prosentandel av befolkningen hadde r?d til av ekslusive m?bler og objekter som oste av status. 

Man ?nsket seg et skandinavia som kunne opptre som forbilde. Skandinavia trekkes frem i katalogene som en solidarisk enhet. De nordiske landene forente tradisjon med modernitet, masse-produksjon med h?ndverk, sto sammen geografisk og i politisk enighet uten polarisering og dramatiske forskjeller. Katalogene inkluderte flotte bilder i fugleperspektiv over de nordiske landenes natur. Nordisk lanlig idyll der produksjon foregikk i ro, der h?ndverk og kvalitet var en selvf?lge. Et viktig poeng var at det naturn?re og tradisjonsrike ikke hadde g?tt tapt i moderniseringen, men at den hadde blitt implenentert i det nye, modernistiske tankesettet og masseproduksjonen av objekter.

Hverdagensobjektet og hverdagssituasjonen ble forst?tt som skandinavisk designs hovedfokus. Tingene ble laget for familien, med hjemmet og den "vanlige" forbrukeren i tankene. Dette bet?d et design strippet for trender og statussymboler. Det bet?d et ?rlig og intimt forhold mellom designeren og forbrukeren med delte interesser. I katalogene ble tingenes visuelle karakter forklart ut ifra stereotypier om det skandinaviske folk og bidro med ? fremstille norden som en totalt homogen enhetskultur. 

Narrativet slo an i utlandet og var med p? ? doble antallet m?bler eksportert til USA i ?rene som etterfulgte utstillingene i 1951 og 1954. Og fra midten av 50-tallet ble begrepet omfavnet av skandinavere selv og brukt i designdiskurs. I dag er det et begrep vi st?ter p? stadig vekk, ofte i ukritisk bruk av diverse selskaper som kommuniserer visse av de forestillingene jeg har beskrevet til forbrukere.

Alts? er m?ten vi forst?r og bruker begrepet "skandinavisk design" p? ikke representativt for de nordiske landenes varierte materielle produksjon, designkultur og mange ulike praksiser, men bidrar heller til ? opprettholde en forestilling om norden som en attraktiv motpart til en splittet kultur i forvirring. 

Publisert 27. okt. 2021 20:12 - Sist endret 27. okt. 2021 20:12

Logg inn for ? kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.