i design-milj?ene tidlig p? 1900-tallet var det mye diskusjon om at middelklassen trengte hjelp med ? utvikle en bedre estetisk smak, s?rlig fordi den gode smaken var tenkt ? bidra til h?yere moral. Ikea bidro kanskje st?rst med denne oppdragelsen. If?lge den svenske etnologen Eva Londos, hadde nemlig Ikeas kataloger som sendtes ut hvert ?r til tusenvis av hjem, st?rre p?virkningskraft enn noen kunstpedagog.
Ikeas produktutvikler i avdelingen for veggdekorasjoner, Ulrika Wahlgren, ble intervjuet i 2004 om hvordan hun som ikeas "kurator" velger hvilke bilder Ikea skal kj?pe rettighetene til og selge i sine varehus til folk over hele verden. I f?lge Ikea er en del av meningen med bildene er at kunden skal f?le at de f?r uttrykke sin identitet gjennom ? fylle hjemmene sine med dem. Hvordan blir da designet av Ikeas veggdekorasjoner seende ut?Bildene er i likhet med de andre produktene estetiske mark?rer som m? passe inn i Ikeas b?rekraftige, samfunnsansvarlige profil. Produktene m? v?re verdin?ytrale, men positive for at de skal kunne mottas godt over hele verden. Seksuelle, religi?se og politiske motiver er utelukket. Ser vi p? utvalget av bilder p? Ikeas nettsider i dag, er det naturmotiver i sort-hvitt og moderne geometriske m?nstre som dominerer.
Men slik har det ikke alltid v?rt. I sekstitallet 澳门葡京手机版app下载et IKEA med kunstneren Lars Norrmann, som lagde en serie fargelitografier kun til salg hos Ikea. Et av bildene, Flickorna g?r i ringen, viser stiliserte, nakne kvinner som st?r med bar rumpe og rygg og holder hendene rundt hverandres skuldre. Det skulle v?re lenge til neste gang det ble et slikt 澳门葡京手机版app下载.
Idéen om at kunden skal kunne uttrykke og skape sin egen identitet gjennom ? peke ut n?ye utvalgt Ikea-kunst og kj?pe den direkte fra en katalog er et utslag av en salgsstrategi som spiller p? den tette forbindelsen mellom selvrealisering og det ? kj?pe og konsumere produkter. Slik Barbara Kruger har beskrevet det, "I shop therefore I am."Shopping sees som en meningsfylt aktivitet og assosieres med kreativitet og valgfrihet.
Logg inn for ? kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere