Designet, p? egen h?nd, er i seg selv splittende p? flere m?ter, da det skiller b?de storet?en fra resten av b?rerens t?r p? samme tid som det skiller folk flest fra tabi-entusiastene. Det er ogs? litt som kaffe: de f?rste gangene du blir utsatt for det, er smaken for bitter, skarp og intens til at man kan forst? hvordan noen i hele verden kan like det. Men, etter ? ha blitt vant med den, etter man har l?rt seg hva man skal forvente, legger man merke til de gode smakene som gjemmer seg under overflaten, og den tidligere skumle sorte v?sken transformeres til en varm kopp med energi. Selvf?lgelig finnes det samtidig mennesker som aldri vil l?re seg ? like det. S?nn fungerer det ogs? med tabi boots. F?rste gang jeg s? et par av kultklassikerne, tenkte jeg umiddelbart at det var noe av det mest frast?tende jeg har sett. Et par eksponeringer senere, og jeg falt pladask. N?r jeg n? bruker skoene p? tur i Bogstadveien legger jeg merke til at jeg udiskuterbart f?r mange flere merkelige, sjokkerte blikk enn da jeg hadde hockeysveis rett i v?ret.
Man skulle tro at en viktig del av design var ? appellere til mengden, men i noen tilfeller l?nner det seg ?penbart ? henvende seg til de interesserte f?. Enkelte designprodukter ser ut til ? v?re skapt for ? skille ut en liten gruppe fra den store mengden. Tabi-st?vlene har f?tt stygge blikk over hele kloden siden 80-tallet, men likevel overlevd i over 40-?r som ikonisk tilskudd til motefanatikernes garderober. Selv om den ikke appellerer til alle, er den lille gruppen mer enn nok for ? holde ikonet i live.
Logg inn for ? kommentere