Det ? ha et retro analogt kamera gir en kanskje ekstra lyst til ? ta bilder. Det er lite ? lure p?, at vi stadig g?r tilbake og henter inspirasjon fra svunne tider og trender for ? finne gleden i melankolien. Eksempler p? dette er kanskje m?ten vi kler oss p?, lamper som vi har over spisebordet, eventuelt et fokalt punkt p? kj?kkenbenken i form av en retro mixer som tar oss tilbake til slik vi tenker at mormor stod en gang i tiden og bakte br?d.
Med polaroidkameraet er funksjonen i seg selv appellerende - den distanserer oss fra n?tidens over-digitaliserte, overredigerte medium, og tilbake til det som er “ekte”, autentisk, og instant. Men for akkurat denne tingen, er formen i seg selv autentisk? Er instax mini 8 virkelig retro, om den mest i?yenfallende assosiasjonen er til et gammeldags kj?leskap fra 60-tallet? Er det fortsatt retro - om funksjonen imiterer tradisjonen - men om utformingen av designet imiterer en stil som ikke inkluderte kameraet i det hele tatt?
Logg inn for ? kommentere