Det er mye som tyder p?, at trenden rundt reproduksjon av modernistisk m?blement fikk sin oppblomstring p? siste halvdel av 1990-tallet. Etter 20 ?r med synkende interesse for minimalistisk m?beldesign til fordel for andre trender som ergonomi i kontorm?blement, postmoderne trekk med sterke farger og ukonvensjonelle former, og konstruerte estetiske retninger som bygget p? idealiserte perioder eller steder, eksempelvis “provence-stil kj?kkenet” etc.
Interessen for modernistisk m?blement startet nok blant en liten “kult” av spesielt interesserte som satte den modernistiske designarven h?gt. Etterhvert som relevante tidsskrifter fikk nyss om fenomenet, er det n?rliggende ? tenke seg at de “kastet” seg over fenomenet, og satte i gang en n? p?g?ende trend. Det er her snakk om en s?kalt “bubble-up effekt, hvor en subgruppes nisje blir “mainstream” gjennom medias appropriering. Nasjonale kulturinstitusjoner har ogs? bidratt til ? legitimere statusen til stilretningen gjennom innkj?p av visse m?bler, med den begrunnelse av at de har en “kulturhistorisk verdi”.
Skiftet i denne moten er lett observerbare i eksempelvis interi?rmagasinet Bonytt, som fra tidlig 90-tallet mot 2000 viser en sterk dreining mot et mer minimalistisk uttrykk, b?de i interi?r og fargebruk. Det blir fler og fler innslag av internasjonale designklassikere av Eileen Gray, Marcel Breuer, Le Corbusier, og Eames. Alle disse er navn som har designobjekter som er blitt tatt inn og opph?yd av kulturinstitusjoner som opph?yer deres verk. MoMA, eller Vitra design museum f.eks.
Tidlig p? 2000 tallet vender interi?ret det samme designklassiske blikket hjemover, og det er tydelig med mer nordisk og norsk design fra etterkrigstiden. Hans Brattruds Scandia, eller Arne Jacobsens syvern stol, er noen eksempler ? se i Bonytt og annet media om interi?r.
Logg inn for ? kommentere