Tripp Trappen

Slik introduserte BoNytt tripp trappen for sine lesere i 2009; som en gammel venn. Neste ?r, i 2022, feirer Tripp Trappen sitt 50¡¯?rs jubileum. Tripp trappen har forholdt seg n?rmest helt lik gjennom disse ?rene, selv om det i dag tilbys ulike tilbeh?rseffekter og produseres i tolv ulike farger. Stollen har fra starten av blitt produsert i Europa, av den norske m?belprodusenten Stokke, med b?k og eik fra europeiske skoger.[1] I 1991 passerte produksjonstallet en million, i 2009 var det produsert over seks millioner tripp trapper, og befant seg i mer enn femti land.[2]

Vi har allerede h?rt historien om hvordan Peter Opsvik ble inspirert til ? designe Tripp Trappen da s?nnen hans, Tor, hadde vokst ut av babystolen sin, men enda ikke n?dde opp til bordplata sammen med resten av familien da han ble plassert p? en vanlig stoll. S?nn Opsvik forteller historien ble han som far motivert til ? bruke den kunnskapen han innehadde som designer til ? hjelpe s?nnen. Samtidig m? vi ogs? kunne tenke oss at hann som designer ble motivert av den mangel i markedet han opplevde som far. Opsvik designet Tripp Trappen i 1972, og selv om det gjennom de siste ?rene i ?kende grad hadde dukket opp flere m?bler designet for barn p? markedet, s? var dette gjerne bare mini-utgaver av voksenm?bler, som for eksempel Alvar Alto sine N65 stoller, og 81C bord.[3]

Opsvik hadde selv noen f? ?r tidligere designet en annen barnestol ¨C Mini Max. I likhet med Tripp Trappen kunne ogs? Mini Max reguleres i h?yden, men den var til forskjell fra Tripp Trappen designet for barn i skole-alder og opp, og skulle kombineres med ett justerbart bord for ? gi barnet en god arbeidsstilling. Det ble ogs? produsert en egen variant for voksne.[4] B?de Mini Max og Tripp Trapp var i produksjon p? starten av 70-tallet, men det er Tripp Trappen som har blitt st?ende som ett design ikon og en ledene norsk eksportvare. I dag, snart femti ?r senere, har det kommet mange flere barnestoller p? markedet, som ogs? l?fter barnet opp til resten av familien ved bordplata. Men Tripp Trappen selger fortsatt godt, og dens st?rste konkurrent er kanskje markedet for brukte Tripp Trapper.[5]

Tripp Trappen er fortsatt ? finne i majoriteten av norske sm?barns-hjem, og har gjennom de siste generasjonene blitt noe vi som en nasjon har ett kollektivt minne knyttet til. Det er nemlig noe s?regent og utpreget norsk ved Tripp Trappen, ogs? utover det att s? mange av oss en gang har satt ett barn ned i, eller selv satt oss ned i den. Stolen skriver seg inn i en lengre skandinavisk design-tradisjon, b?de i den tydelige konstruksjonen, og det st?dige og slitesterke materialet. Men det er ogs? noe utpreget norsk i dett att den oppfordrer barnet til ? v?re selvstendig, og til ? f?lge sine naturlige barnslige innskytelser. Den gj?r det ved ? legge til rette for att barnet skall ha rom til ? bevege seg, og ved ? v?re spesifikt rettet mot barnet; den er barnets helt egne avgrensede handlingsrom. Opsvik har selv kommentert att n?r stollen selges utenfor Norden brukes den i mye st?rre grad med en tilh?rende s?le som forhindrer barnet fra ? selv g? ut av stolen, noe Opsvik sier barnet har evnene til ? gj?re fra de er ett og et halvt ?r gamle. For selv om oppdragelse stiller helt klart har endret seg ogs? her til lands over det siste ?rhundre, s? er den nordiske oppdragelsesmodellen preget att frihet og individualitet som et ideal. Som vi jo har sett tidligere, og igjen kan spore tilbake til starten av 1900-tallet med Elen Key og Carl Larsson i Sverige.