Homo sedens

Det moderne menneske er, i mye st?rre grad en sine forgjengere, ett sittende menneske. A.C Mandal, en dansk kirurg spesialisert i forholdet mellom menneske og industriarbeid, omtalte mennesker som lever i et moderne industrialisert samfunn som homo sedens; det sittende menneske.[1] Vi sitter n?r vi forflytter oss fra A til B ¡ª om det s? er i en bil, b?t, fly eller tog. De fleste av oss sitter ved pulten gjennom majoriteten av arbeidsdagen, n?r vi blir underholdt p? teater, kino eller konsert, og n?r vi avslutter dagen med en god bok eller tv-serie hjemme i v?r egen sofa. Samtidig er det ikke til ? stikke under en stol att det moderne sittende menneske er mye mer plaget av b?de overvekt og ryggsmerter en hva vi var f?r; det ? sitte er farlig for oss.[2] Sp?rsm?let om hvordan man kan designe en stol som er best mulig tilegnet det moderne menneske sine behov har opptatt designere gjennom flere ti?r, og flere har sett til andre fagfelt som ergonomi og fysioterapi for ? komme n?rmere svaret.

Peter Opsvik, jazzmusikeren og industri designeren bak tripp trappen, har gjennom helle sin design karriere v?rt spesielt opptatt av denne problematikken rundt sitting. I 2009 ga han ut boken rethinking sitting, hvor hva via teori tung dr?fting med grunnlag i b?de b?de ergonomien og fysiologien, fors?ker ? gj?re nettopp dette. I boka tegner han opp ett bilde av menneskeartens utvikling fra ? v?re aktive nomader, til den passiv samtid vi lever i hvor d?rer og trapper er automatiske, og skille mellom de av oss som lever aktive og inaktive liv vokser seg st?rre og st?rre i takt med en ?kende gjennomsnittsvekt. Opsvik skriver att i jakten p? det komfortable og effektive livet har vi gjort kroppens oppgaver repetitive, og byttet ut aktiv bruk av muskulatur med passivt og statisk arbeid. Derfor, sier han, m? designere stille seg selv to sp?rsm?l; hva kan den tingen jeg designer gj?re for menneske, og hva kan det gj?re med menneske? For Opsvik har det v?rt et uttalt m?l ? designe stoler som tillater s? mange sitte posisjoner som mulig - s?nn at man lett skulle kunne bevege seg mellom disse. For, sier Opsvik, det ? sitte eller st? stille er mer unaturlig, og derfor ogs? mer slitsomt, for menneske en ? v?re i bevegelse. Opsvik illustrer dette ved ? be leseren tenke p? hva favoritt posisjonen deres ? sovne i er. V?kner du i den samme behagelig og foretrekkende posisjonen som du legger deg til rette for ? sove i? Antagelig vis ikke. Kroppen er styrt av impulser og trenger derfor ? kunne f?lge og reagere p? disse, alts? vil selv den mest behagelige posisjonen fort bli ubehagelig om vi er tvunget til ? holde den.[3]

I 1972 designet Opsvik det som av mange i dag regner som Norges mest solgte stoll, tripp trappen. Opsvik forteller om hvordan ideen til tripp trappen kom til da s?nnen hans, Tor, var to ?r og hadde blitt for stor til babystolen. Da to?ringen ble plassert p? en vanlig kj?kkenstol n?dde han knapt opp til bordplata. Opsvik fikk vondt av den lille s?nnen sin der han satt og ble motivert til handling. Grunnpremisset for tripp trappen var att albuen til barnet skulle kunne hvile komfortabelt p? bordplaten i en 45 graders vinkel, og att barnet skulle kunne sette f?ttene p? noe for ? ha mulighet til ? bevege seg mellom sitteposisjoner. Videre tegnet han barn i forskjellige aldre som satt nettopp s?nn, med albuene p? bordplaten og en platte under f?ttene. Da han s? disse tegningene ved siden av hverandre s? han raskt att ryggst?tten var i samme h?yde hos alle figurene; kun sete og platten til f?ttene endret h?yde.[4]  Dermed fikk tripp trappen sin ikoniske Z form, med to platter som kan flyttes og f?lge barnets utvikling fra det er ?tte m?neder til ?tte ?r.

Tripp trappen er en moderne stol, designet med utgangspunkt i en oppfattelse av barndommen som noe med en definert egenverdi. Den tilh?rer den moderne familiens travle hverdag, hvor helle husholdningen med foreldre og barn skall samtidig ut av d?ra om morgenen, og hvor m?ltider rundt spisebordet er det viktigste samlingspunktet. Ved ? bringe barnet komfortabelt opp til bordplata, p? deres egne premisser, la tripp trappen til rette for bedre kommunikasjon mellom foreldre og barn. [5] Platen under beina oppfordrer barnet til ? f?lge sitt naturlige behov for ? bevege seg rundt s?nn som det fra naturens side faller oss alle naturlig inn ? gj?re, men som vi ofte l?rer av oss jo lengre unna barndommen vi kommer. Homo sedens er en moderne menneskeart som gjennom en kapitalistisk drevet industri og produksjon utvikling har stivnet fast i stolen sin. Samtidig er det moderne barnet ett motstykke til dette ¡ª det er friere en noen gang f?r, og vi dyrker denne friheten til ? bevegelse og utforskning. Det ? flytte seg mellom ulike sitteposisjoner faller naturlig inn for barnet, og det eneste Opsvik trenger ? gj?re for ? f? det til ? skje er og gi det rom for bevegelse og noe ? sette bena p?. Mens n?r Opsvik designer for ? oppn? den samme type bevegelse hos voksne, i stoler som balanse og garden m? han ty til sterkere virkemidler for ? bringe fram igjen den samme naturlige bevegelsen og utforskningen. Dermed kan vi sp?rre oss ikke bare om hvordan vi tilpasser design til den moderne oppfattelsen av barnet, men ogs? hvordan det frie barnet kan v?re med ? l?se designerens utfordring i m?tte med homo sedens.