Da jeg skulle f? min f?rste elgitar, falt valget naturligvis p? en Stratocaster. Jeg skriver ?naturligvis?, for selv om jeg ikke visste mye om gitarer da, visste jeg at det var slik elgitarer pleide ? se ut. Den f?rste Stratocasteren hadde kommet p? markedet i 1954 og gjorde et s? uutslettelig inntrykk p? kulturen at det p?virket mitt gitarvalg i 2004 – femti ?r etter.
Jeg fikk riktignok ingen Fender Stratocaster, men en mintgr?nn Eagle Stratocaster, noe jeg var forn?yd med – en stund. Det f?rste jeg ble misforn?yd med, var fargen. Jeg ville heller ha en hvit Strat, en som Jimi Hendrix brukte p? konserten p? Woodstock i 1969. S? jeg kj?pte en hvit Hondo Stratocaster, men heller ikke den skulle jeg bli forn?yd med. Den var jo ingen Fender, men en kopi – en forfalskning.
Erfaringene jeg gjorde meg, var at en elgitar ikke bare er en elgitar, og en Strat er ikke bare en Strat. Viktigheten av riktig merke – Fender – er eksempel p? det bl.a. Prasad Boradkar kaller merkevarefetisjisme, og viktigheten av riktig type og farge er eksempel p? antropologen James George Frazers teorier om henholdsvis imiterende (imitative) og smittsom (contagious) magi. Vi tenker (naturligvis feilaktig) at ting som likner, har de samme egenskapene, og at en gitar som Jimi Hendrix har eid, vil ha blitt ?smittet? av Hendrix' essens eller ferdigheter. Disse to typene magisk tenkning spiller sammen og gir oss ideen om at man lettere blir en god gitarist ved ? ha en gitar med samme design som gitaren til en gitargud.
Magisk tenkning og over middels designinteresse gjorde at jakten etter den riktige designen ble viktigere (og morsommere) enn ? faktisk spille gitar. Og det er ikke rart; Fender Stratocaster er en industridesignmessig perle. Det nydelige instrumentet har ikke endret seg nevneverdig p? over 60 ?r. Denne enest?ende kontinuiteten gj?r Fender Stratocaster unik og til et popkulturelt ikon.
Som jeg fremdeles b?rer p? dr?mmen om ? eie.
Logg inn for ? kommentere