”Moka Express” ble lansert av Alfonso Bialetti i 1933. Den var laget i aluminium, hadde en enkel og kompakt design og lignet p? kaffekanner i s?lv som man p? den tiden kunne finne i velm?blerte italienske hjem. Den originale ”Moka Express” s? noe annerledes ut enn den espresso kannen vi kjenner fra i dag og som ble lansert p? begynnelsen av 1950-tallet. ”Moka Express” fra 1933 hadde en rundere 16-kantet vannbeholder og ett mindre h?ndtak som var festet n?rmere espressokammeret. Designet ble endret, f?rst p? 1950- tallet og en gang til p? 1960-tallet. Det er dette designet vi kjenner i dag. Den er framdeles utf?rt i aluminium med oktogonal kolbe og espressokammer. Den har et tydelig lavt tyngdepunkt og st?r derfor st?dig p? de fleste overflater.
Teknologien er fortsatt den samme som det var i 1933 og er en form for perkolasjon, men skiller seg fra Sir Benjamin Thomsons oppfinnelse av perkolatoren fra 1800-tallet ved at vanndampen her presses oppover og gjennom de malte kaffeb?nnene f?r ferdig brygget espresso ender i det ?verste kammeret. N?r vannet koker i kolben oppst?r det trykk som sender vanndamp oppover gjennom en trakt som f?rer inn i et kammer med malte kaffeb?nner. Vannet g?r s? gjennom kaffeb?nnene som igjen g?r gjennom et filter, opp gjennom en ny trakt og til slutt ender espressoen i det ?verste kammeret. I f?lge Bialettis egne nettsider ble Alfonso Bialetti inspirert av lokale kvinners m?te for ? vaske kl?r p? i en forl?per til den moderne vaskemaskinen kalt lisciveuse. Ved hjelp av trykk som oppstod fra en varmekilde fra undersiden ble varmt s?pevann presset oppover en trakt som gjorde at s?peskum ble jevnt fordelt over klesvasken.
Til tross for flere ti?r med store teknologiske framskritt er det interessant at ”Moka Express”, som benytter samme teknologi som i 1933, fortsatt har aktualitet i dag. Den tidligere nevnte utstillingen ”Super Normal” av Jasper Morrison og Naoto Fukasawa b?rer i mine ?yne vitne om at ”Moka Express” den dag i dag ansees som en alminnelig husholdningsgjenstand, selv om det i mellomtiden har flyttet betydelig mer teknologisk sofistikerte gjenstander inn i mange hjem.
Jeg har gjennom disse bloggpostene fors?kt ? kaste lys over det hverdagslige og normale. Inspirasjonen til ? unders?ke dette objektet kom til meg nettopp gjennom en helt hverdagslig og uspektakul?r situasjon; oppdagelsen av at en husholdningsgjenstand hadde sluttet ? fungere. Ogs? Alfonso Bialetti fant sin inspirasjon i det normale og hverdagslige da han utviklet sin espressokanne. S? jeg sl?r et slag for det alminnelige og h?per ? ha lykkes i ? formidle, med til tider personlige betraktninger, at design (b?de som prosess og produkt) ogs? spiller rollen som statister i v?re liv. Design er uung??elig, ikke bare spektakul?re objekter.
Logg inn for ? kommentere