Om ? lage kaffe: en helt vanlig historie

Det begynner slik; varme f?tter mot et kaldt gulv. Smale ?yne som venner seg til lyset. Vannet i springen settes p?. Mest sannsynlig har selvdisiplinen sviktet dagen f?r og tettpakket sort masse m? bankes litt ekstra hardt mot kanten av s?ppelboksen. Skulle ?nske jeg hadde gjort dette kvelden f?r. Lokket p? boksen med espressomalte b?nner ?pnes. Ikke noe fancy greier, men det lukter potent og sterkt. L?fter om bedre tider henger i luften. T?rt fint pudder pakkes lett i det perforerte kammeret og settet i beholderen som n? er fylt med vann. Varmt vann fordi jeg er for lat til ? vente p? at det kalde vannet skal koke opp. Toppkammeret settes p? og hele maskineriet skrus sammen. N?r den settes p? den varme platen er det bare ? vente.

Temperaturen stiger. Varme f?tter er ikke lengre s? varme, men kalde gulv er ikke lengre s? kalde heller. Kroppen er varmere. Sansene skjerpet. Mens jeg i frustrasjon leter etter dagens rustning, som jeg ogs? skulle ?nske at jeg hadde gjort kvelden f?r, rettes h?rselen mot kj?kkenet. N?r den velkjente lyden av damp som presser seg mot frihet n?r meg er jeg allerede klar og p? vei tilbake inn p? kj?kkenet.