In casa un espresso come al bar - Bialettis "Moka Express"

N?r oppgaven er ? velge et objekt, en ting, som man skal arbeide med over flere m?neder er det lett ? bli fortapt i et hav av ?penbare (og mindre ?penbare) muligheter. ”? velge en ting man elsker eller hater” gjorde ikke valget mindre utfordrene for min del. Skulle jeg velge et objekt som jeg hadde sterk estetisk tiltrekning mot? Skulle jeg velge noe som gjorde meg sint og oppr?rt? Hva ville gi meg det beste utgangspunktet for kritisk unders?kelse over flere etapper?

Valget falt p? noe helt alminnelig og hverdagslig. En ting som er en s? stor del av min daglige rutine at jeg n?rmest ikke tenker p? den som et designet objekt. Dette objektet har stort sett v?rt uendret i rundt 70 ?r og befinner seg i over 90% av italienske hjem, noe som blant annet skaffet det en plass i Guiness rekordbok. Jeg antar at antallet hjem utenfor Italia dette objektet befinner seg i ikke n?r fulle 90%, men sikkert like fullt et betydelig antall med tanke p? at det er blitt solgt over 200 millioner eksemplarer siden begynnelsen av 1950-tallet.

Objektet jeg snakker om er Bialettis ”Moka Express”. Den f?rste manuelle espressomaskinen for bruk p? gassbluss. Noe som gjorde at man kunne lage sterk og potent espresso i sitt eget hjem. Bialetti hevdet at man uten n?dvendige forkunnskaper kunne lage ”in casa un espresso come al bar” – en espresso hjemme lik den man fikk i en bar. Alle som har v?rt i Italia, sett en italiensk film eller reklameplakater som forteler historien om det erkleitalienske, har f?tt med seg at kaffe og s?rlig kaffebaren er uadskillelig knyttet til italiensk kultur

S? hvorfor velge ? skrive om noe s? banalt som en kaffekanne n?r det finnes et hav av tilsynelatende ekstraordin?re ting der ute. Ting med superintelligent teknologi, ting som er ekstraordin?rt vakre, ting som gj?r livene v?re enklere og s? videre. Hva var det med denne kaffekannen som gjorde at jeg ?nsket ? skrive om den?

I 2003 viste Design Museum Gent, i den Belgiske byen Ghent utstillingen ”Super Normal: Sensations of the Ordinary”.Utstillingen var kuratert av designerne Naoto Fukasawa (Muji, B&B Italia, Magis m.f.) og Jasper Morrison (Vitra, Cappellini m.f.). Utstillingen tok for seg husoldningsprodukter fra 1930- tallet fram til 2003. Objektene var stilt ut anonymt og inkluderte arbeider til mange ulike produsenter og designere. Blant disse var Bialettis ”Moka Express”. Utstillingen tok for seg objekter som bestod hverdagens utfordringer. I f?lge kuratorene kunne de utstilte objektene karakteriseres som ”Super Normal”, dette ble forklart som usensasjonelle objekter som fungerer p? sensasjonell m?te. Jeg s? aldri utstillingen, men n?r jeg begynte ? gj?re unders?kelser til min 11. ting kom jeg over en artikkel om den. Jeg hadde nylig flyttet inn i en ny leilighet og en morgen oppdaget jeg (til min store fortvilelse) at min trofaste Bialetti – som jeg bare kaller den- ikke fungerte p? den nye induksjonsplaten som jeg n? var bruker av. Selvf?lgelig gjorde den ikke det. Det visste jeg godt dersom jeg tenkte meg om, men poenget mitt er at min Bialetti ble s? ”Super Normal” at jeg ikke blir den bevisst f?r den faktisk ikke lengre fungerer.

Alle som har f?lt den sure f?lelsen av koffeinabstinens f?r dagen har startet vet hva jeg snakker om n?r jeg sier at denne opplevelsen ikke helt ville slippe taket i meg. Etter dette ble jeg s? bevisst p? den kaffekannen. Den dukket opp i tankene min flere ganger i l?pet av en dag og det ga meg ikke ro f?r jeg fikk g?tt til anskaffelse av Bialettis ”Venus”. En mokka kanne til bruk p? induksjonsplate. Dessverre var ikke dette en fullverdig erstatning. Og slik fortsatte kaffekannen ? forf?lge meg. I lys av dette ble jeg oppmerksom p? verdien av det ”Super Normale” og hvor stor p?virkning slike objekter kan ha p? livet v?rt.

I disse dager finnes det f? land som konsumerer mer kaffe pr. innbygger en Norge. Norske Baristas blir bel?nnet med den ene internasjonale prisen etter den andre og kanskje kan man si at kaffe har blitt en s? stor del av v?r kultur at vi n? kan sammenlignes med italienerne. S? da er det kanskje ikke s? merkelig at valget falt p? akkurat dette objektet.

Emneord: Super Normal, Bialetti, espressokanne
Publisert 2. okt. 2015 10:29

Veldig morsomt objekt! Det er interessant at Bialetti-kanna?er alminnelig og hverdagsliggjort for deg; min egen Bialetti ble aldri s? integrert i mitt liv. Den forble en ting for spesielle anledninger, en ting som gjorde kaffe mer luksuri?st enn kaffetrakteren kunne. Kanskje var det fordi den ga assosiasjoner til borgerskapets s?lvt?y. For meg er den et utpreget estetisk objekt med klare b?nd til designbevisst, urban middelklasse, s??Bialettien ble en billett til bondestudentens klassereise. Dag Solstad snakket om ? ikke gi kaffekjelen vinger, og bialettien er kanskje den bevingede kaffekjelen han hadde i tankene.

Ogs? er det interessant at selv om kanna?har v?rt aktuell i 70 ?r, og sikkert kunne v?rt det i 70 til, s? er det teknologien rundt i form av induksjonsovner som til slutt gj?r den avleggs. Jeg ble dessuten nysgjerrig p? hvorfor Bialettis ”Venus” ikke ble en fullverdig erstatning -- var det det at den s? annerledes ut, f?ltes annerledes, og/eller lagde d?rligere kaffe?

Gleder meg til ? lese flere innlegg om Bialetti!

matsrg@uio.no - 2. okt. 2015 13:16

Ja, det er morsomt at den har blitt s? hverdagslig for meg og ikke for deg. Jeg har tenkt ? skrive om assosiasjonene til borgerskapetss?lvt?y ect. I neste post, s? du kom meg litt i forkj?pet:) har ogs? tenkt ? bruke en post p? "venus" s? du f?r bare vente ? se.?

malinke@uio.no - 5. okt. 2015 09:26

Logg inn for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.