De h?yh?lte pumpsene jeg hadde med p? seminaret onsdag, ble st?ende i gangen da jeg kom hjem, og i g?r kveld s? jeg datteren min p? 10, st? foran speilet ? nyte synet av seg selv, i mine h?yh?lte og alt for store sko. Hun var i sin egen verden. Lenge.
Da hun pent og forsiktig, nesten andektig hadde tatt skoene av og satt de tilbake p? plass, kom hun tuslende inn p? kj?kkenet. Jeg kunne selvf?lgelig ikke dy meg fra ? gj?re litt feltarbeid med tanke p? semesteroppgaven, og spurte litt forsiktig hva hun hadde tenkt p? mens hun sto der foran speilet.
” Jeg vet ikke”, kom det umiddelbart, men etter ? ha tenkt seg litt om, kom det: ”N?r jeg har p? meg dine sko f?ler jeg meg stor og fin, men jeg vil jo egentlig ikke v?re stor, s? n?r jeg tar skoene av blir jeg liten igjen. S?nn som jeg egentlig er, mamma.”
Og jeg kjente meg umiddelbart igjen. Som lita jente tidlig p? 70-tallet kan jeg huske hvor fantastisk det var ? l?ne, de da, umoderne svarte pumpsene mamma hadde st?ende innerst i skapet. Skoene var fra tidlig p? 60-tallet, italienske, hadde syltynne h?ler og var i kalveskinn. De hadde nok v?rt veldig dyre siden de fortsatt fikk bo i skoskapet. Jeg f?lte meg voksen og flott, som ei eventyrprinsesse, n?r jeg stakk de sm? f?ttene mine i de alt for store skoene. Samtidig ville jeg egentlig ikke bli st?rre enn det jeg var akkurat da. Men skoene var en katalysator for fantasien min. De var magiske for ei lita jente.
Er det dette som er magien som er skjult i skoene for oss voksne ogs?? At de h?ye h?lene l?fter oss opp og gj?r oss til en litt annen for ei stund. Og n?r vi tar de av, og f?r f?ttene godt planta p? jorda igjen, s? blir vi igjen til den vi egentlig er?
Vel, de gamle pumpsene til mamma har nok fortsatt litt av magien i seg, og de ”lever” i beste velg?ende. N? er de mine. De passer. H?lene er flikket og overl?ret pusset med omhu. De er fortsatt i bruk. Jeg f?ler meg veldig fin og kanskje litt som mamma n?r jeg har de p?. Den lille jenta finnes nok fortsatt inne i meg et sted. Men det er alltid deilig ? sparke de av etter en lang kveld. La f?ttene v?re frie. Og jeg, jeg er igjen bare meg. S?nn som jeg egentlig er.
Logg inn for ? kommentere