Strikking - i randsonen mellom hobby og industri

Designhistorie var lenge fundert i kunsthistorien, og som regel skrev man historien om den godt designede gjenstanden og dets opphavsmann (for det var som regel en mann). M?bler og gjenstander til hjemmet dominerte. Skrev man om kl?r, var det om haute couture og de internasjonalt ber?mte designerne som Dior og Chanel. Utover 1970- og 1980-tallet tok deler av designhistoriemilj?et avstand fra denne tiln?rmingen. De ?nsket ? skrive om masseproduserte gjenstander brukt av folk flest til alle typer form?l, l?srevet fra et fokus p? estetisk funderte vurderinger av god smak og god design (Fallan 2010, s. 16-19). For ? sette ting p? spissen: Ikke bare studere det smaksdommerne mente folk flest burde kj?pe, men ogs? det folk flest faktisk kj?pte til smaksdommernes fortvilelse. Designhistoriefaget burde ikke skille mellom h?ndverksmessig fremstilte og masseproduserte gjenstander, mellom folk og elite.

Men hvordan plasserer m?nsteret til en strikkegenser seg i denne sammenhengen? Et strikkem?nster er en oppskrift p? hvordan selv ? fremstille en annen persons design til eget bruk. Det eneste kravet til de som ville strikke en Marius-genser da den ble lansert var at de m?tte kj?pe produsentens garn for ? f? kj?pe m?nsteret. Dette er for ?vrig en praksis som fremdeles h?ndheves av enkelte garnprodusenter, salg av garn finansierer m?nstertjenesten. Ingen sp?r eller kontrollerer om kvinner (for det er helst kvinner) som kj?per et strikkem?nster har de n?dvendige ferdighetene som trengs for ? lage et tilfredsstillende produkt. Designeren mister slik all kontroll over hvordan det ferdige plagget ser ut, samtidig som at m?nstrene knyttes til produsenten av garnet p? en m?te som gj?r designeren usynlig uten tydelig kreditering. Dette gj?r at h?ndstrikkede plagg i manges ?yne blir et hobbyprodukt, ikke et designprodukt. At Marius-genseren fikk sitt gjennombrudd som et m?nster for h?ndstrikk har nok i stor grad bidratt til at det var s? vanskelig for S?iland Dale ? n? frem med sitt krav. Betegnende nok var det f?rst da man begynte ? fremstille ferdig strikkede gensere maskinelt, i strid med den opprinnelige kontrakten, at S?iland Dale og Sandnes Uldvares nye eiere Dale garn og trikotasje inngikk et forlik som medf?rte at designeren ble kreditert.

F?rst da "Marius" gikk fra ? v?re kvinnehobby til ? bli et industriprodukt, ble S?iland Dale anerkjent som designeren. Man kan lure p? om det var synet p? strikking som kvinnelig hobby og flid, eller det at formgiveren var kvinne, som f?rte til at dommeren i den opprinnelige rettssaken p? 1950-tallet mente at strikkem?nstre ikke var design? Det er i alle fall interessant ? merke seg at da Den Norske Husflidsforening skulle feire 90-?rsjubileum i 1981, ble jubileumsgenseren fra f?rste stund knyttet til designerens navn: Per Spook. Kanskje ikke s? overraskende, han var den eneste norske designeren med eget motehus i Paris. Dermed ble navnet hans en markedsf?ringsfaktor p? en m?te S?iland Dale aldri oppn?dde hos Sandnes Uldvarefabrikks garnkunder.

Litteratur:

Fallan, K. (2010). Design history: Understanding theory and method. Oxford: Berg.

Nordg?rd, Karun. (2009, 13. februar). Per Spook. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 12. november 2014 fra https://nbl.snl.no/Per_Spook.