Mariusgenseren f?lger den etablerte malen for gensere?med rett bol og rett isydde ermer. Dekoren best?r av tradisjonelle border i en kontrasterende farge som l?per horisontalt langs bolens og ermenes ?vre del. Dette gir?et tradisjonelt utseende?med et relativt lavt garnforbruk. Fordi mesteparten av bolen er ensfarget, blir den litt mindre varm ? bruke, men samtidig blir den ogs? mindre stiv fordi det ikke l?per ekstra tr?der horisontalt p? baksiden. Dette, sammen med en ny og spenstig fargebruk i et m?nster med tradisjonell tilknytning ga genseren et frisk og moderne, men samtidig tidl?st uttrykk. Unn S?iland Dale uttalte selv at hun ikke ans? et m?nster for ? v?re vellykket dersom det ikke var aktuelt i minst ti ?r (Segelcke 1994, s. 9). I s? m?te fikk opphavskvinnen rett, Marius har v?rt en bestselger i ?revis og er antakelig et av de mest gjenkjente strikkem?nstrene i Norge. Men hva skjer n?r strikkegenserens sv?rt funksjonelle dekor tas ut av sin sammenheng?
De siste ?rene har Unn S?iland Dales datter og arving Vigdis Yran Dale tillatt ny bruk av Mariusm?nsteret. I tillegg til ? gi Rauma Ullvarefabrikk tillatelse til ? maskinstrikke gensere av norsk ull, har en rekke andre produsenter f?tt lov til ? bruke m?nsterrapporten som dekor p? sine produkter. Marius er b?de ? og ?, og produktene er n? s? mange at Yran Dale har en egen "Mariusshop" som en del av virksomheten til Lillunn Sport AS: www.marius.no. Her er pledd, slikkepotter, vin?pnere, papirservietter, matbokser, mobiltelefondeksler og suvenirelg med Mariusgenser, i tillegg til ulike plagg med Mariusm?nster. M?nsteret har beholdt utformingen fra strikkegenseren, slik at de diagonale strekene fremdeles har trappetrinnskanter selv n?r det er mulig ? trykke en rett linje. Det er heller ikke uvanlig at m?nsteret gjengis som strikkede masker. M?nsteret er s? ikonisk at det?gjengis som strikket, selv n?r det brukes som trykkdekor. Mariusm?nsteret har etter hvert ogs? f?tt en logo: en m?nsterrapport der den midterste kryssborden er erstattet med ordet "Marius". Produktet har blitt til tegnet. Symbolverdien st?r s? sterkt at Marius fungerer ogs? i de tilfellene der den opprinnelige funksjonen har falt bort. Dette blir spesielt merkbart i de tilfellene hvor m?nsteret er trykket p? tekstiler som kunne ha f?tt det innvevd/strikket. Form f?lger ikke lenger funksjon, men konnotasjon.
?
Litteratur:
Segelcke, N. (1994). To rette og en vrang: Unn S?iland Dale: Designerliv og strikkeoppskrifter. Oslo: Aschehoug.
Sundb?, A. (1998). Lusekofta fra Setesdal: Setesdalskofta i strikkehistoria. Oslo: H?yskoleforl.
Logg inn for ? kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere