Banner
Blogg: Designkultur

Marius-genseren - en omstridt klassiker

I 1953 ble en genser lansert som h?ndstrikkemodell nr. 229 av Sandnes Uldvarefabrik. M?nsteret var laget av Unn S?iland Dale, og hun fikk 100 kroner for jobben. Betalingen og kontrakten var tilpasset hobbystrikkersker, S?iland Dale som p? denne tiden var vel etablert som designer og forhandler av strikkeplagg ble ikke kreditert. Genseren var en av flere gensere tegnet av S?iland Dale som ble brukt av Marius Eriksen og de andre skuespillerne i filmen "Troll i ord" fra 1954, og dette ga en enorm ettersp?rsel etter m?nster, garn og ferdige gensere. Siden Eriksen ogs? var modell for bildet p? m?nsteret, ble Marius-genseren raskt et begrep. Designet ble kopiert av andre garnfabrikker, men da S?iland Dale gikk til sak konstaterte retten at et strikkem?nster ikke kunne ansees som design og derfor ikke var beskyttet av loven! Det ble ny rettssak i 1998, som endte i forlik. Sandnes Uldvarefabrik var da for lengst en del av b?rsnoterte Saga Tex, og m?nsteret var overtatt av Dale garn & trikotasje. De hadde begynt ? lage maskinstrikkede versjoner av genseren, noe den opprinnelige kontrakten ikke dekket. S?iland Dale var heller ikke kreditert som designer.  Hun ble tilkjent erstatning og retten til ? bli navngitt ved bruken av hennes designarbeider. Det ble ogs? etablert at samtlige produksjonsrettigheter til S?iland Dales m?nstre og modeller tilh?rer hennes selskap Lillunn Sport AS, og det er de som i dag gir tillatelse til bruk.

Genseren har v?rt omdiskutert p? flere m?ter. Den hadde likhetstrekk med en genser Marius Eriksens mor Birgit "Bitten" Eriksen laget mot slutten av 1920-tallet. Begge tok utgangspunkt i en av norsk strikketradisjons slitesterke travere, setesdalskoften. Bordene ble bearbeidet, lusene utelatt og genseren strikket i andre farger enn sauesvart og hvitt. S?iland Dales Marius-genser ble lansert i fargekombinasjonen bl?tt, r?dt og hvitt, den mest utbredte versjonen hadde bl? bol, hvit bord og r?d kantbord. Opphavet i tradisjonelle m?nstervarianter var nok sterkt medvirkende til at S?iland Dale opprinnelig ikke fikk aksept for sitt rettslige krav om m?nsterbeskyttelse: De tradisjonelle strikkem?nstrene er ikke beskyttet. En ny variant som bygger p? tradisjonelle m?nstre kan derimot ha individualitet og verksh?yde (v?re preget av skapende ?ndsinnsats), noe som kvalifiserer til opphavsrett. Det tok likevel S?iland Dale over 45 ?r ? f? rettighetene til Marius-genseren anerkjent.

Var det ulike forst?elser av strikking som bidro til at det tok s? lang tid? S?iland Dale hadde i mange ?r jobbet i det internasjonale designmarkedet. Hun leverte modeller til de franske motehusene Givenchy og Dior og eksporterte ferdige varer til utlandet via Lillunn Sport AS. Hun var slik sett godt etablert i internasjonal konfeksjons- og motebransje, som lenge hadde v?rt opptatt av ? sikre rettighetene til sine kreasjoner. I Norge var h?ndstrikk sett p? som kvinnelig flid fremmet gjennom tradisjonsorienterte bedrifter som Husfliden og Heimen husflid, husflidsforening og leverand?rer av strikkegarn. Synet p? strikking som tradisjon og h?ndverk heller enn innovasjon og design m? ha bidratt til at det tok norske strikkedesignere s? lang tid ? f? aksept for sine krav. S?iland Dale er for ?vrig ikke den eneste som har m?ttet g? rettens vei, Margaretha Finseth m?tte helt til h?yesterett for ? f? en avklaring om vederlag for bruken av m?nsteret til "OL-genseren 1994" (J?rgensen 1997).

 

Mer lesning:

Nanna Segelcke (1994). To rette og en vrang: Unn S?iland Dale.:

http://www.nb.no/nbsok/nb/b27f8fffaf2ffd61a83e4b5d65103261?index=0#1

Marius er tilbake p? moten (Dagens N?ringsliv 06.12.2008): http://www.dn.no/d2/mote/2008/12/06/marius-er-tilbakebr-pa-moten

Annemor Sundb? (1998). Lusekofta fra Setesdal: Setesdalskofta i strikkehistoria.:

http://www.nb.no/nbsok/nb/d17b0da6d96a6d6f5afb1aa5ab2566aa?index=0#0

J?rgensen, K. (1997, 8. februar). OL-tap for Dale Garn. Bergens Tidende, s. 5.

Av Ellen Bjerkan
Publisert 3. nov. 2014 18:26 - Sist endret 31. aug. 2015 13:45
Del p? e-post
Legg til kommentar

Logg inn for ? kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere

Siste innlegg

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.