? studere?Memphis?med en "designlingvistisk" tiln?rming virker b?de som en interessant og riktig m?te ? m?te det p?.?Memphis?kan sies ? v?re et prosjekt som fokuserte p? ??gi objekter en ny verdi, der representasjons mulighetene og relasjonen mellom "tilskuer" og objektet ble viktigere enn modernismens krav om funksjonalisme. Ettore Sottsass, og de andre s? mulighetene i vakuumet mellom design som kunstobjekter (Studio Alchymia)?og design som masseproduserte, konsum-orienterte, og tempor?re varer.
?
I senere tid har Memphis v?rt igjennom flere ti?r av misforst?elser, forakt og kritikk - San Fransisco Chronicles beskrev designet som “[...]?a shotgun wedding between Bauhaus and Fisher-price”. Ettore Sottsass og flere av de opprinnlige medlemenne valgte etter f? ?r ? g? videre med andre prosjekter, noe som fors?vidt er litt i Memphis-?nden - Sottsass selv dvelte ikke ved ting som allerede var skapt, han mente at: "Memphis-design var som konfekt - noe som m? nytes i sm? doser, som ble kvalmende om man hadde for mye av det."
Jeg tror ikke det er feil ? hevde at Sottsass`personlige prosjekt var ganske idealistisk?opptatt av ? bryte?med modernismens rigide formspr?k, og utopiske idealer, noe?Memphis ble en forlengelse av - her fikk de muligheten til ? utrykke, forme og formidle disse idèene som objekter.?Men med s? mange tilskrevne og uttalte meninger bak produktene - som kom ut av det som virker ? v?re postmodernismens fremste design-representant: Memphis, tror jeg det er riktig ? se p? produktene som en del av et “designspr?k”, eller som en del av et st?rre narrativ.
?
Men blir idèene godt nok formidlet? Er det samsvar mellom intensjonene og resultatene? Hvor mye av de utalte visjonene kan forsvares med det endelige produktet??Ved ? dekonstruere ett?objekt og annvende semiotiske verkt?y kan et mulig svar p? hva det er produktene sier oss som tegn og hvordan de sier det, vise seg. Dette st?r, inntil videre, som kjernen i min problemstilling.
?
Logg inn for ? kommentere