Filmbransjen har, som jeg s? p? i bloggpost nr. 2, produsert profesjonelle kameraer som ser bortimot identiske ut i sitt design, selv med et spenn p? over 90 ?r. Dette skulle forandre seg n?r video-DSLR-kameraene ble lansert.
P? sensommeren i 2008 fikk to stillbildekameraer videofunksjon, som produserte fantastiske resultater i forhold til sin pris. Gode video- og filmkameraer kunne p? denne tiden koste 100-200 000 i toppklassen, mens Canon 5D mark II, det andre DSLR-kameraet med videofunksjon, kostet kun ca. 20 000. Dette bidro til revolusjonere filmbransjen, spesielt for uavhengige filmskapere. Profesjonelle kameraer har tidligere v?rt tilsidesatt for de ’innenfor’, for eksempel de som arbeidet innen Hollywood. Spirende unge filmskapere har dermed f?tt begrensede muligheter til ? trene opp sine ferdigheter med praktisk erfaring, slik musikere f?r med en gitar eller et annet instrument.
Det forandret seg derimot med introduksjonen av Canons kamera, som har blitt brukt i Black Swan, House, og en rekke andre Hollywood-produksjoner. Filmskapere som ikke er ’innenfor’ f?r n? mulighet til ? bruke kameraer som kan generere bevegende bilder i tiln?rmet samme kvalitet som toppkameraene bransjen bruker selv.
Det er nok p? grunn av suksessen DSLR-kameraet har hatt, at Blackmagic Cinema Camera stjeler formfaktoren i designet av sitt f?rste kamera. P? samme m?te som produsentene av forbrukerkameraene i forrige bloggpost bygde p? en sosial struktur i sin annonsering, gj?r Blackmagic Cinema Camera det i sitt design, n?r det baserer seg p? DSLR-kameraet lansert 4 ?r tidligere. Det er alts? muligens strukturelle grunner til at kameraet er feminint i sitt design.
Logg inn for ? kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere