Sm?husbyggingen i tre er et kjent trekk ved boligbyggingen i Norge p? 1960-tallet. De lyse trematerialene vinner n? frem. Det er reaksjonen mot de sterile glatte tapetserte veggene som n? gj?r deg gjeldende. Sansen for hytteliv og friluftsliv i enkle og r?ffe omgivelser f?r n? konselvenser for utformingen av hjemmene i de norske byer. Man spurte seg hvor m?blene som passet inn i disse husene med sine sm? rom var? Fantes det m?bler som ikke var for store, tunge og dyre - moderne m?bler med stoler som var behagelige ? sitte i, sofaer som kunne soves p?, skap og hyller som kunne romme b?ker og radio, glass og servise, spill og leker?
Med "Futurum-serien" gav Adolf Relling og hans medarbeidere Torbj?rn Brekken, Rolf Gabrielsen og Bibben L?ken i tegenekontoret et svar p? problemet. "Futurum" var ingen gjennskaping av fortidens m?bler fra bondehus og hytter, men en selvstendig formoppfatning av vanlige menneskers behov. Fra Adolf Rellings f?rste lenestol i 1965 og fremover p? 1970-tallet med stadig nye modeller og varianter over temaet blir "Futurum"-m?blene et kj?rkomment innslag i det norske bomilj?. Men ogs? andre steder enn hus og hytter kunne man se "Futurum-serien: p? internat, studenthjem og turiststeder. Ikke minst kunne man finne utallige l?rerv?relser rundt omkring i landet m?blert med stoler og bord fra produsentene S?rliem?bler A/S i Sarpsborg og Mysen M?belindustri AS.
Ogs? utlandet fikk tidlig ?ynene opp og ble inponert av de moderne furum?blene fra Norge. Gjennom mange utstillinger og deltagelse p? m?belmesser vant "Futurum" fotfeste i Mellom-Europa. I en periode kunne man ogs? se de lyse, kvistfrie furum?blene i en tj?rebrun utgave - i den senere tid ogs? i farger. M?belserien bestod til slutt av 50 ulike modeller. I 1968 ble "Futurumserien" tildelt Den Norske Designpris.
Logg inn for ? kommentere