Adolf Relling var veldig opptatt av utviklingen innen den svenske m?belindustrien, derfor oppholdt han seg i 1939 ved Svenska M?belfabrikkerna Bodafors arkitektkontor i Stockholm. Her fikk han se svenske prototyper, som for eksempel Bengt Rudas Trivia stol for NK. Det er nok godt mulig at Relling plukket opp ideen her til tegnekontorets modell Blinken.
?
? ? ? ? ?
? ? ? ? ? ?Bengt Rudas,?Trivia. ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ??Rastad & Relling Tegnekontor, Blinken.
Stolen Blinken er en av de mestselgende m?belmodellene tegnet ved tegnekontoret og var i produksjon fra 1956. P? reklameplakater for blinken st?r det; ”Stolen etter tidens smak og krav”. Tegnekontoret hadde f?tt i oppgave av Hjellegjerde lenestolfabrikk ? tegne en ny stol. Adolf Relling satte i gang en konkurranse p? kontoret mellom de ansatte. Den opprinnelige ideen til Blinken var det Sigurd Resell som stod for, men ideen ble gjennomarbeidet av de andre p? kontoret. Adolf Relling, Sigurd Resell og de andre p? tegnekontoret tegnet Blinken med blikk til stolene som ble produsert i Sverige. Som Rudas stol Trivia nevnt over hadde Blinken de samme ?pne vangene og skumplastsete, og fram og bakbein m?ttes i en spiss vinkel ved setet.?Blinkens forbein er sammenf?yd med det diagonale bakbeinet som fortsetter opp til armlenene og f?lger det bueformede ryggbrettet. Ryggen er konstruert av kryssfiner trukket med skumgummi. Disse elementene gav en ?pen, lett og st?dig konstruksjon. Den st?rste forskjellen fra Trivia er at i Blinken er det bakbeina som b?rer rygg og sete.
Man kan si at stolen var tidsmessig midt i ”blinken”. Formen var moderne med det buede ryggbrettet, den var lett og tok liten plass i sm? leiligheter, det var en lett supplementstol som kunne flyttes dit det var behov. Stolen passet i gangen ved siden av telefonen eller som en ekstrastol n?r det kom gjester. ?Den konkurrerte ogs? p? pris siden den var rasjonell i produksjon. Stolen kan ogs? st? som et symbol p? at en ny tid var i emning, man ville bort fra sparsommelige etterkrigs?r, til en tid med mer fleksibilitet og variasjon i m?bleringen. Blinkens popularitet resulterte i at Hjellegjerde opprettet? en egen avdeling til produksjon av stolen.
For tegnekontoret fikk stolen stor ?konomisk betydning. Honoraret var basert p? prosent av alle solgte enheter, derfor gav Blinken stort utbytte til tegnekontoret. Blinken ble s? godt innarbeidet p? fabrikken og hos agentene at de produserte den i mer en 20 ?r.?
Logg inn for ? kommentere