?
Jeg tenkte jeg skulle skrive en liten bloggpost om et kunstprosjekt som har v?rt med p? ? inspirere meg til ? velge vinylplaten som studieobjekt. Prosjektet ”We Buy White Albums” til kunstneren Rutherford Chang fant sted mellom 7. januar og 9. mars i ?r i et gallerilokale i New York. Der satte Chang opp det han kalte en ”anti-butikk”, der form?let var ? kj?pe inn og stille ut eksemplarer av The Beatles sitt album ”The Beatles” fra 1968, ogs? kjent som ”The White Album”. Chang har n? opparbeidet seg en samling p? over 600 eksemplarer av albumet.
?
Det er s?rlig albumets omslag som gj?r prosjektet spesielt spennende. Det helt hvite omslaget med bare ”The Beatles” og et serienummer p?trykt ble i sin tid designet av den kjente pop-kunstneren Richard Hamilton, vissnok som en kommentar til datidens minimalistiske kunsttrend. Men enten Hamilton foruts? det eller ikke s? ser det ut til at albumets omslag nettopp har virket p? en minimalistisk m?te, dvs. at disse objektene har latt deres sosiale kontekst komme til syne. I Chang sin samling ser vi klart hvor forskjellige historier disse albumene har hatt, der alt fra st?v og skader til tegninger og skrift er p?f?rt albumets hvite flate. Dette er med andre ord spor som vitner om gjenstandenes kulturelle biografi, i spennet mellom et masseprodusert objekt og en unik ting med en unik historie. I tillegg vitner dette om vinylplatens eksistens som visuelt og materielt objekt. Et slikt perspektiv jeg vil ta med meg i min egen analyse.
?
Mer om kunstprosjektet her:
http://www.wired.com/design/2013/02/we-buy-white-albums/
?
hverdagen gj?r ting gr?ne
jeg synes det er en fin eksempel p? hvordan en ting kan passes fra h?y design til noe domestisert og tilbake igjen til kunstverden. I din eksempel er mening ikke noe som forbrukes, men som akkumuleres etter forbruk p? en andre side: en kretsl?p. Men det er ogs? en meningsskifte self?lgelig.
Skrevet av: Maximilian Guenter E Meyer
Logg inn for ? kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere