Koss PRO4AA

?

?

Som min ellevte ting har jeg valgt et sett hodetelefoner som har beholdt sitt design i over 40 ?r, noe jeg mener er interessant i og med at forbrukerelektronikk, inkludert hodetelefoner er en produkttype kjent for ? gjennomg? stadig utvikling – b?de teknologisk og estetisk, og sitt "planned obsolescence".

?

?

Modellen PRO4AA fra merkevaret Koss, f?rst utgitt i 1970 skiller seg ut p? alle tre omr?der i og med at det

?

1. Har beholdt samme design og skiller seg ut visuelt fra andre modeller i samme skikt i dag. Noe man kan merke klart i fargebruk, bruk av materialer, design av b?de b?yle, klokker og kabel.

2. Fortsatt selges n?r det finnes teknologisk mer avanserte modeller tilgjengelig p? markedet, som f.eks. tr?dl?se hodetelefoner, ?pne hodetelefoner, elektrostatiske varianter, h?yttalermembraner laget i titan osv.

3. Leveres med s?kalt livstidsgaranti (dette punktet er noenlunde diskutabelt i og med at det finnes begrensninger som f?lge av firmaets policy og kan forst?s som mer av et verkt?y for promotering av produktet og ikke n?dvendigvis resultatet noen ideologisk motivasjon).

?

Jeg har ogs? valgt hodetelefonene i og med at det er et godt eksempel p? et produkt med et antall forskjellige roller og forskjellige designl?sninger, og fordi det er et produkt som etter all sannsynlighet vekker helt andre assosiasjoner i dag enn det gjorde for 50 og 100 ?r siden. Historisk er det ogs? et eksempel p? forbrukernes evne til ? p?virke da det p? slutten av 1980-?rene gikk ut av produksjon, men kom tilbake p? grunn av h?y ettersp?rsel?etter kort tid.

?

I dag er hodetelefoner og ?repropper gjerne assosiert med b?rbare medieavspillere. Det er ogs? assosiert med avskjerming av lyd, at man skal kunne holde hva man h?rer p? for seg selv. I nyere tid har det blitt markedsf?rt nesten som et klesplagg, de kommer i alle farger og m?nstre, st?rrelser og utforming, og leter man rundt i en elektronikkforhandler i dag vil man se at faktorer som komfort, st?rrelse, vekt farge og utforming er av stor betydning og med et stort utvalg som tyder p? at det er et produkt der behovene varierer sterkt fra person til person.

?

Denne assosiasjonen med musikk er ikke s? selvf?lgelig historisk som det er i dag, i og med at de tidlige reproduksjonene av lyd, som sylindergrammofoner og de senere sveivegrammofoner som benyttet seg av s?kalte stenplater ikke ble forsterket igjennom noen elektrisk/elektronisk, og ettersom h?ytalermembraner er avhengig av et elektrisk signal har deres tidligste bruk v?rt av telefon- og radiooperat?rer. Her spiller merkevaret Koss en rolle i og med at firmaet startet opp i sammenheng med utviklingen av stereoanlegg rundt 1950 som et svar p? behovet for hodetelefoner tilpasset denne nye teknologien.

?

Videre ?nsker jeg ? sammenligne PRO4AA med andre modeller i lignende skikt, med andre historisk betydningsfulle modeller, ogs? fra akt?rer som Sennheiser, Shure og Sony som ogs? har spilt en viktig rolle i utviklingen av lydteknologi – b?de for forbrukere av musikk og media, men ogs? innen lydproduksjon, radio og TV.

?

Relevante problemstillinger kan v?re sp?rsm?l om b?de design og ergonomi/?kologi. For eksempel Henry Dreyfus og hans headset fra 1963, men ogs? om sp?rsm?l om kulturelle ikoner i og med at hodetelefonene i seg selv kan regnes for ? v?re litt av et kulturelt ikon med tanke p? produktets livsl?p og popularitet.

?

Emneord: Hodetelefoner, Koss, PRO4AA, Stereo Av Thor Christopher Arisland
Publisert 30. sep. 2013 12:36 - Sist endret 24. juni 2015 09:24

Proff eller amat?r - det er ogs? et sp?rsm?l.

Den som l?per med plugger i ?rene er musikkforbruker.
Den som har et godt synlig, formet headset er en som tar musikk p? alvor - en i beste mening amat?r - en elsker av musikk. Den samme forskjellen fantes tidligere - i stereoens barndom - lenge f?r kvadrofoniens ankomst og langt utenfor alle digitale verdener. Da hadde man ogs? klare forskjeller p? hva som var gode hodetelefoner - og hva som ikke var det. Det er interessant at de fabrikkmerkene som den gang - p? 60-tallet - var ledende, faktisk er det ogs? i dag. Formen er lite endret - materialene er det - og vekten, men bruksm?ten med b?yler, isolasjon, plugger, ledninger og s? videre er ikke langt fra opprinnelsen fra morseapparatene under 2. verdenskrig.
Den parallelle utviklingen av telefonen; fra en ganske tung bakelittkonstruksjon i sort materiale til dagens sm? planker med blank glassoverflate er tilsvarende enorm. Musikkforbrukernes ?replugger er heller ikke mye endret, annet en i lydgjengivelse fra over 50 ?r siden.
Kanskje det er her produsentene av elektroniske lydprodukter skulle legge inn kreftene i de neste ?rene?

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 20. okt. 2013 15:48

Kan godt hende at det

Kan godt hende at det egentlig ikke er s?rlig behov for endring, som nevnt s? er det et par modeller som har overlevd og blitt til favoritter innen musikkindustrien s? lenge at man skulle tro kvaliteten er omtrent s? bra som den overhodet kan bli (Shure SM57 og SM58 fra midten av 1960-tallet er fortsatt favoritter for scenebruk). Dynamiske membraner (som er normen for b?de mikrofoner og h?ytalere) er jo p? sett og vis en relativt primitiv teknologi og alternativet er jo da elektrostatiske varianter, men denne teknologien har ogs? sine egne fordeler og ulemper og har da f?tt egne bruksomr?der, s?vidt jeg forst?r det er normen at man bruker dynamiske mikrofoner til scenebruk og talestoler og elektrostatiske/kondensatormikrofoner i lydisolerte milj?er som for eksempel en radiostasjon.

?rsaken til at jeg her snakker om mikrofoner og ikke hodetelefoner er fordi elektrostatiske hodetelefoner og h?ytalere selv om de eksisterer er noe man ser veldig lite til, men med mikrofoner derimot finnes det et st?rre antall forskjellige teknologiske utviklinger, og ettersom det i prinsippet er samme teknologi (bare omvendt) er en bra ting ? sammenlikne med.

Uansett s? g?r jeg s?vidt litt innom det her med "proff" eller "amat?r" her.

Skrevet av: Thor Christopher Arisland

anonym@webid.uio.no - 25. nov. 2013 07:44
Legg til kommentar

Logg inn for ? kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.