I 1927 s?kte Olympen popul?rt kalt "Lompa" om utvidet sjektetillatelse. De ville fylle overetasjen med pent antrukne mennesker og ha muligheten til ? sjenke dem brennevin. "Lompa" ligger som enhver Osloborger vet p? Gr?nland. Et omr?de som fortsatt er belastet og lander p? ?stsiden av ?st-vest skillet mellom tradisjonell borgerlighet og arbeiderklasse. Olympen fikk ikke tillatelse til ? selge brennevin. Begrunnelsen var nettopp at det l? i et arbeiderstr?k, og at sjenkebevilninger ikke kunne gis ut i hytt og gev?r. L?yve til ? sjenke ble alts? ikke gitt fordi man mente arbeidere p? ?stkanten ikke ville drikke p? en mer dannet m?te om Olympen ?pnet overetasjen og at de sparte bydelen for alkoholisme. Denne type tankegang er ikke fremmed i Norge. Sigarettutvalget dekkes til, vinmonopolet oppererer med ?pningstider utelukkende tilpasset arbeidsl?se morgenfugler og lakrispipene fjernes fra impulskj?phyllene foran kassen. Alt dette gj?res til forbrukerens beste. ?pen tilgang til en overflod av varer er ikke n?dvendigvis et gode for folket. Spesielt med tanke p? hvor forsvarsl?s man egentlig er som konsumer ovenfor gjennomtenkte salgskampnjer og egen kj?pelyst. Asymetrien mellom den gjenomtenkte produksjonssiden og den lystbetonte og ofte impulststyrte konsumenten har f?rt til en debatt om produsentens ansvar. Og en smartere, mer rasjonell og mer markedsbevisst kunde. Etterkrigs?rene var preget av knappe ressurser, landsoppbygging og med det kom ogs? en politisering av forbrukervanene til det norske folk. Bl?-Hvit er et resultat av tidens debatt rundt forbrukerens rettigheter, og butikkens oppgaver. Bl?-Hvit seriens er et eksempel p? konsumerdannelse. Hensikten var ? vende kundene vekk fra kj?pehysteriet. Kj?perene av Bl?-Hvite varer skulle v?re kritiske etterkrigstidens overflodssamfunn og bekjempe den blinde kapitalismen. Bl?-Hvit varene skulle v?re for den velutdannede konsumenten, den som forsto seg p? det hensynsl?se reklamesirkuset og heller satte pris p? ?rlige produsenter og ?rlige varer.
?
Var ?NKL like ?rlige om sine hensikter? Eller handler Bl?-Hvit bare om ? s?rge for bl?tt og hvitt i handlekurvene?
Bl?-Hvit serien var en
Bl?-Hvit serien var en designlinje som var importert (jeg husker ikke i ?yeblikket hvorfra) og oppsto som en PR-jippo som en profilerende motvekt mot det s?kalte konsumeringssamfunnet. Jeg gjorde en beregning p? ?omkostningene omkring produksjon av emballasje med slik dekor og vanlig fire- eller 6-farget dekor - og fant liten eller ingen forskjell. Faktisk ble kundene stilt i en d?rligere stilling enn ved vanlig vareopplysning og branding med andre varemerker - fordi det ble COOP-systemet som valgte produsenter, stillet spesifikasjonene til varene ut fra egne inntjeningsbehov og gav kundene liten innsikt i den reelle kvaliteten kundene fikk for pengene.
I dag har vi faktisk samme situasjon der leverand?rer har egne merker som "Luxus" og "Eldorado". Leser man den lille skriften er det enten helt ukjente produsenter, eller i noen skjeldne tilfelle - er det kjente merkevarenavn som er bak.?
Kaffen "kaffe", og tannpastaen "tannpasta" kan passe i en marxistisk en-bedrifts politikk, eller der forbrukeren ?nsker ? markere en politisk avstand ved ? b?re handlekurven slik at alle kan se hva som er oppi. Varene er borte n?.
Den samme utfordringen som l? i ?bunnen for Bl?-Hvite varer har man i dag i den s?kalte "fairtrade" bransjen. Forbrukerne gjennomskuer d?rlig kvalitet - men dersom man er ?rlig i markedsf?ringen ogs? - oppn?r man salg og kundelojalitet.?
?
?
Skrevet av: Carl Henrik Amundsen
Logg inn for ? kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere