Dr?mmen om ? alltid ha telefonen med seg

Fra Alexander Graham Bell tok patent p? den f?rste telefonen den 7. mars 1876 har ?nsket om ? gj?re telefonen til noe man kan ha med seg v?rt til stede. At dette f?rst skjer i v?rt naboland, Sverige, er det kanskje ikke s? mange som har f?tt med seg.

Bildet kan inneholde: font.

Headline for an article in the March 21, 1920 Sandusky Register (Sandusky, Ohio)

Bildet kan inneholde: produkt, musikk instrument, tre, gass, metall.Bell tok patent p? sin oppfinnelse, men siden patentet ikke gjaldt globalt, tok en svensk mann ved navn Lars Magnus Ericsson telefonen til Bell, kopierte den, endret litt p? den og solgte den i Sverige under eget navn. I denne perioden da telefonen var ny og man hele tiden jobbet med ? utvikle teknologien var ikke designet det f?rste man tenkte p?. Funksjon trumfet design og det var etterhvert da telefonen ble en del av de fleste hjem man begynte ? tenke mer p? utseendet. Designet spilte i Sverige f?rst en rolla da Ericsson sin modell ble foretrukket fremfor Bell sin en anbudskonkurranse i G?vle hvor valget falt p? Ericsson sine telefoner da de var likestilt funksjonsmessig, men Ericssons telefoner var “enklere, mer solide og mer estetisk attraktive.” 

Hilda med pinnene

Illustrasjon: Hilda med pinner
I boken The Mobile Phone Book: The Invention of the Mobile Phone Industry av John Meurling, Richard Jeans beskrives hvordan Herr Ericsson med sin frue Hilda utstyrte sin bil med en telefon, og ved hjelp av to lange pinner med kroker p? enden koblet de telefonen i bilen til telefonledningene. De skriver at mens Hilda holdt disse pinnene og hektet de p? telefonledningene som var ledig, tok Ericsson og koblet opp telefonen ved hjelp av dynamoen og fikk produsert et signal til n?rmeste teleoperat?r. ? plassere denne kommunikasjonsteknologien i en bil slik Ericsson gjorde her har av mange blitt nevnt som et historisk moment som har v?rt med p? ? forme den teknologien som har ledet frem til den vi har i dag. Problemet med denne historien er at den ikke er helt korrekt. Herr Ericsson og hans frue Hilda eide aldri en egen bil, og hadde heller ikke f?rerkort. Men derimot Axel Bostr?m, Ericssons etterf?lger som konsernsjef i Ericsson benyttet seg av denne metoden da han var ute p? veien. Bostr?m var en bilentusiast og hadde med en telefon og en slik pinne som han koblet seg til telefonledningene med, og denne pinnen kan man i v?r tid se p? Teknisk Museum i Stockholm. S? at dette ble gjort i Sverige er uansett sant selv om navnet p? personen er feil.

Mobil eller walkietalkie

Bildet kan inneholde: erme, gest, halsb?nd, har, kunst.I mars 1920 demonstrerte en W.W. Macfarlane sitt eksperiment med sin egen “tr?dl?se telefon”  hvor han snakket med sin frue som satt 500 meter unna. Selv om dette viste seg i etterkant ? v?re radiosignaler og walkie-talkie basert teknologi, hvor man snakket over samme b?ndbredde, s? viste dette at ?nsket om ? gj?re telefonen mobil var noe mange jobbet med.

 

Bell sine visjoner 

I samme ?r, i november 1920, to ?r f?r han gikk bort, holdt Bell en tale til elevene p? sin f?rste skole, Royal High School i Edinburgh. Han s? foran seg den generasjon han talte til p? skolen og sa til dem at en gang i fremtiden ville antagelig de som satt der foran han se at man “i hvilken som helst del av verden ville kunne ringe til en hvilken som helst annen del av verden uten ? v?re tilknyttet ledninger/kabler.” 

F?rst 52 ?r senere skulle den f?rste fullt mobile samtalen finne sted p? gaten i New York. Men f?r denne hendelsen var det utviklingen av bil-telefonen som var hovedfokus hos flere av tele-firmaene.
Neste blogg-innlegg vil se n?rmere p? denne.

Kilde: https://www.wired.com/2013/09/ericsson-apple-car-phon/
https://www.smithsonianmag.com/history/the-worlds-first-carphone-24664499/
https://www.hepek.info/portal/en/history-of-the-first-mobile-phone-invented-1910/

Av Vibeke Hermo
Publisert 10. okt. 2023 17:29 - Sist endret 10. okt. 2023 17:29

Logg inn for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.