Mizar vasen ble presentert i Memphis sin kolleksjon fra 1982, og er del av Ettore Sottsass sin produksjon av dekorative bruksobjekter for denne kolleksjonen. Vasen best?r av en transparent rund fot som st?tter opp under en bl? kuleformet kropp og transparent hals med bl? kant. Videre, er den dekket av flere hanker i gul, gr?nn, r?d og svart. Som med andre vaser i denne kolleksjonen, er Mizar oppkalt etter en stjerne.
Objektet er gjennom sin beholder-form umiddelbart gjenkjennelig som en gjenstand der bruksomr?det er ? fylle den med v?ske, og eventuelt plassere blomster i den. Som en mulig v?ske-beholder, steller den seg ogs? i en lang rekke objekter som bygger p? formen etter antikke kar – best kjent ved de arketypiske amforaene. Samtidig, er utformingen av vasen ved glassbl?sing p? Murano ogs? en m?te ? plassere seg i en forlengelse av en tradisjon etter Romersk glassproduksjon, der bl?se-teknikken revolusjonerte glassindustrien i Romerriket ?rhundret f.v.t.
Selv om amforaer og andre glassbeholdere i sin tid var bruksgjenstander, er de i dag ansett som verdifulle artefakter, som ogs? kan gi oss en estetisk opplevelse. Mizar vasen har ikke g?tt gjennom en prosess der tilegnelsen av historisk verdi har gitt den en plass som et estetisk objekt; det estetiske aspektet er iboende i designet ettersom det ved sin eksperimenterende form eksisterer et sted mellom et bruksobjekt og et kunstobjekt. Den slik sies ? v?re et design med h?y grad av selvrefleksivitet, der den estetiske funksjonen evner objektet ? peke mot seg selv for ? stille sp?rsm?l ved hvordan den skal se ut.
Ser man det fra et sansemessig estetisk aspekt, har objektet det man kan kalle et umiddelbart n?rv?r. De sterke fargene, og spesielt overfloden av hanker, tvinger subjektet til ? stoppe opp og se igjen. Akkurat slik som at Mizar-stjernen f?rst ble oppdaget som en dobbel stjerne, og senere viste seg ? v?re et stjernesystem, multipliseres det som tidligere kun var to funksjonelle elementer ved amforaen i dette objektet. De p?limt-liknende hankene kretser rundt vasen som om det skulle v?rt en gravitasjonsakse, og hevder vasen som et eget univers – et selvrefleksivt objekt.
Det er imidlertid sentralt ? nevne at en versjon av vasen ble donert til The Metropolitan Museum of Art i New York i 2017, som gj?r at objektet ogs? er institusjonelt knyttet en estetisk verdi – ettersom det n? er plassert i en museal kontekst. I katalogen over utvalgte anskaffelser hos museet mellom 2016-2018, skriver kurator Christian Larsen at Mizar vasen er et eksempel p? Sottsass sin evne til ? destillere arketypen av antikt romersk glass ved ? bruke pynteelementer for ? gj?re formen ?vakkert ukjent?.
P? en side kan man si at teknikken i seg selv kan sies ? gi uttrykk for en ide som skal motsette seg det repetitive ved masseproduserte varer ved ? ta i bruk tradisjonsbetinget h?ndverk, for ? produsere et h?ndlaget, ?one-of-a-kind?, objekt. P? en annen side, gir produktet av denne teknikken og materialet en overflate som virker til ? st? i et ironisk forhold til den klassiske arven bak Murano-glass tradisjonen nettopp ved ? vekke konnotasjoner til billig produksjon. Med andre ord, er idéen bak Mizar vasen janusaktig, der dette naturligvis ogs? er betinget av Memphisgruppen sin totemiske posisjon i postmodernistisk design.
Referanseliste
Folkmann, N. Mads. Designkultur: Teoretiske perspektiver p? design. 2 utg. K?benhavn: Samfundslitteratur, 2018.
Horn, Richard. Memphis: Objects, Furniture, and Patterns. London: Columbus, 1986.
Encyclopedia Britannica, s.v. ?Mizar?. 21.12.09. https://www.britannica.com/place/Mizar.
?Recent Acquisitions: A SELECTION: 2016-2018 (FALL 2018)?. The Metropolitan Museum of Art Bulletin 76, no. 2 (h?sten 2018): 1, 4-95. https://www.jstor.org/stable/10.2307/48568007
Trentinella, Rosemarie. ?Roman Glass.? The Metropolitan Museum of Art. Oktober 2003. https://www.metmuseum.org/toah/hd/rgls/hd_rgls.htm
Logg inn for ? kommentere