I forrige blogginnlegg var tittelen ?Skapelsen av verdens mest kjente katt?. I dette blogginnlegget skal jeg f?rst snakke om det faktum at Hello Kitty ikke er en katt, if?lge japansk-amerikansk antropolog Christine Yano under den retrospektive utstillingen Hello! Exploring the Supercute World of Hello Kitty p? det Japanske Amerikanske Nasjonale Museet i Los Angeles i 2014. Hun sa at hun hadde blitt strengt korrigert av Sanrio under hennes utsagn om at Hello Kitty var en katt:
Hello Kitty is not a cat. She’s a cartoon character. She is a little girl. She is a friend. But she is not a cat. She’s never depicted on all fours. She walks and sits like a two-legged creature. She does have a pet cat of her own, however, and it’s called Charmmy Kitty. (Cheng, 2019)
For ? kunne se n?rmere p? hvorfor Hello Kitty har blitt s? popul?rt, er det derfor viktig ? se forbi hennes materielle egenskaper, og unders?ke hennes symbolikk og retorikk. I kj?lvannet av Yanos utsagn om at Kitty ikke er en katt kom det flere reaksjoner fra blant annet Los Angeles Times og New Yorker som mente det var ‘nonsense’ ? betrakte Kitty som noe annet enn en katt. Likevel viser dette til en sentral distinksjon i tolkningen av et design: den ‘faktuelle’ betydningen, og den ‘ikonografiske’ betydningen. Hello Kitty er designet til ? likne en katt med et stort hode, har en rund nese, katteliknende ?rer og v?rh?r. Dette er designets faktuelle betydning. Grunnen til at Sanrio ?nsker ? ta avstand fra tanken om at Hello Kitty er en katt ligger derimot i dens ikonografiske betydning gjennom bakgrunnshistorien: Kitty er en jente som g?r i tredje klasse og bor i London med foreldrene, besteforeldrene, og tvillings?steren hennes. Gjennom dette humaniserer Sanrio Hello Kitty, og gir henne menneskelige egenskaper som gj?r at folk lettere kan identifisere seg med henne.
Dette muliggj?r en fri og selvstendig tolkning av Hello Kitty, hvor hennes betydning vil kan v?re individuell for hver enkelt person. Derfor blir det ogs? et designobjekt som kan f? en utbredt samlerverdi. Blant annet har en pensjonert politibetjent, japanske Masao Gunji, verdensrekord for st?rste Hello Kitty-samling, med hele 5169 Hello Kitty-artikler, anerkjent av Guinness World Records i 2016 (NBC, 2017). Fra et forretningsperspektiv er Kitty en gullgruve som krysser generasjonsskillene, hvor de ikke beh?ver ? begrense markedsf?ringen til én bestemt kundegruppe. Som Brian J. McVeigh skriver i sitt kapittel How Hello Kitty commodifies the cute, cool and camp: “[…] for young girls it is ‘cute’, for teenagers it is ‘cool’ […] and for women in their twenties and older it is best described as camp” (2007). Videre i kapittelet snakkes det ogs? om hvordan Hello Kitty hadde en n?rmest ‘reversert’ utvikling der hun startet som et designmotiv p? ulike objekter, og etterhvert ble overf?rt til tegneserier, b?ker og filmer. Normalt sett har dette v?rt motsatt, slik sett i Disney-universet og med Mummidalen-figurer: figurene startet i en fortelling som senere ble overf?rt til ‘fan-artikler’ som t-skjorter, kopper og liknende. Denne tydelige motsetningen skaper ogs? noe ekstra spesielt ved Hello Kitty, som viser at folk innledningsvis ikke n?dvendigvis ‘forelsket seg i historien hennes’ og derfor valgte ? kj?pe artikler med motivet av Kitty p?, men fant noe appellerende i designet alene. Dette er en unik ting ved Hello Kitty, som er viktig ? ta h?yde for n?r man unders?ke hennes posisjon i popul?rkulturen gjennom tidene.
Det siste aspektet ved Hello Kitty jeg skal unders?ke for dette blogginnlegget, er de underliggende kj?nnsmessige konnotasjonene til det rosa og s?te ved Hello Kitty. Selv om det kan tenkes ? v?re et ?kt fokus p? at det ikke skal v?re et skille mellom jente- og gutte-leker for barn, har det historisk sett v?rt en splittet leket?ysindustri der den ene delen retter fokuset mot unge gutter, og den andre mot unge jenter. McVeigh uttrykker i sitt kapittel at Kitty er mest popul?r blant jenter p? tvers av aldersgrupper, men at Sanrio fors?ker ? gj?re Kitty-universet mer appellerende for menn. For eksempel har hun hatt en mannlig kompanjong kalt Dear Daniel, som ogs? ser ut som en katt (McVeigh, 2007, s. 236). Denne ordlyden tyder p? at Sanrio sliter med ? ?ke den mannlige interessen for Hello Kitty alene, og trenger en ‘mer maskulin’ figur for ? n? ut til de potensielle mannlige kundegruppene.
Cheng, J. S. (2019). The rhetoric of hello kitty. Res: Anthropology and Aesthetics, 71(1), 265-283.
NBC (2017, 4. juli). Retired Japanese Police Officer Sets New Hello Kitty Record. Hentet fra https://www.nbcnews.com/news/world/retired-japanese-police-officer-sets-new-hello-kitty-record-n779476
McVeigh, B. J. (2007) How Hello Kitty commodifies the cute, cool and camp. Museums in the Material World, 230-245.
Logg inn for ? kommentere