Laminette - norges mest forhatte stol?

Du har garantert sittet i den, kanskje aller helst i situasjoner du stort sett skulle ?nske varte kortere. De aller f?rreste kjenner navnet ¡®Laminette¡¯, men det skal sjelden mer til enn ? si "du vet, venteromsstolen med stor V, den i gulaktig tre med r?dt eller bl?tt ulltrekk" f?r reaksjonene kommer. Noen mer direkte hatefulle, andre bare bekreftende sn?ft. F? til ingen er begeistrede. V?r kollektive misn?ye mot Sven Ivar Dysthes Laminette-stol og alle stoler som kan minne om den, har de siste ?rene for alvor f?tt utl?p via instagram-kontoer som ?kommunal_estetikk? og ?ting_som_ser_sykt_kristne_ut?. Her, i ironi-innpakkede hyllester av kommune-Norges estetiske kvaliteter, f?r ofte Laminette i en tvilsom hovedrolle.
Hvorfor er vi s? negative til den?

D?rlig design eller ufortjent d?rlig rykte?

Laminette ble vist for f?rste gang under en m?belmesse i 1967, og er p? mange m?ter et mesterstykke innen rasjonell m?beldesign. S? god er den faktisk at selv den danske stolkongen Hans J. Wegner kalte den ¡®en riktig god stol¡¯ da han s? den p? messen. Tar man den under lupen ser man hvorfor. Laminette best?r av f? deler som attp?til er i laminert b?k, et av de sterkere treverkene. I tillegg har den stoppet sete og rygg, og kan stables i h?yden. Ergo er den b?de solid, billig, komfortabel og plassbesparende. Det er ikke rart den har blitt en av Norges mestselgende stoler, men at den er et godt design virker likevel ikke ? v?re nok til ? overvinne skeptikerne - ihvertfall ikke de jeg har snakket med.

For god design?

Hvorfor finner man ikke en suksess av Laminettes kaliber p? steder som Illums Bolighus, selve m?belikonenes h?yborg? Svaret kan ikke ligge i det rent designmessige heller, for Laminette er ikke utpreget stygg i utformingen. ? skulle skylde p? ¡®suksessen¡¯ - at designet er s? godt at det blir overforbrukt og innprentet i det kollektive minnet som noe ¡®kommunalt¡¯ - blir liksom for enkelt ogs?. Man trenger ikke se lenger enn til Arne Jacobsens ¡®syver¡¯ som oversv?mmer campusen p? Blindern om man vil ha moteksempler. Til tross for ? v?re brukt i utallige m?terom og lesesaler hevder den fortsatt sin plass som et av Danmarks st?rste ikoner.

For upraktisk?

Et par mulige forklaringer finnes likevel. Hovedproblemet med Laminette kontra Syveren kommer av at den ikke var prim?rt tiltenkt privat bruk; det er en armstol. Et slags problembarn s?pass midt i mellom lenestol, kontorstol og spisestuestol at den blir overfl?dig i et vanlig hjem. Dessuten er den i tyngste laget for ? v?re spisestuestol. Laminette og alle undervariantene som Lamilux, Lamisteel og Laminova er derfor d?mt til et evig liv i offentligheten, uten h?p om ? overvintre som kollektiv-m?blement i p?vente av en kulturell renessanse hos hipsterne.

For holdbar - For bedehus?

Dette baner vei for et annet hovedproblem - assosiasjonene vi derfor med tiden har rukket ? f? til den seiglivede stolen. Rent materialmessig er holdbarhet er gjerne noe man holder h?yt, og et hovedargument for ? velge s?kalte ¡®designm?bler¡¯ fremfor IKEA eller Skeidar. Med tiden kommer kanskje baksiden - kvaliteten kan i verste fall gj?re at m?blene fysisk holder seg bedre enn trendene. I tilfelle Laminette - stolene er fortsatt s? stabile at eneste grunnen til ? bytte dem ut er for ? flykte fra 80/90-tallets kontorestetikk med b?kefin¨¦r og r?de og bl? ringpermer. Laminettes liv fortsetter derfor p? de stedene som kanskje ikke kan ta seg r?d til ? bytte dem ut av rent estetiske grunner - steder som gjerne er offentlige, aller helst kommunale.
Selv husker jeg den i alle fall best fra fra venterommet p? legekontoret, juleavslutning p? barne- og ungdomsskolen, konfirmasjonsundervisningen med p?f?lgende overkokt Toro-tomatsuppe i kjelleren p? Oppsal kirke. Jeg har selv hatet den, og med tiden har det ? ha en laminette-stol i synsfeltet nesten blitt et faresignal som sjelden har tatt feil - her blir det kjedelig. Og kaffe p? termokanne. 

Boucl¨¦ for svin

Det har blitt gjort f? fors?k p? ? redde Laminette fra bedehus-imaget . Med designer Andreas Engesvik i bresjen ble Laminette fors?kt relansert i 2011, men uten videre suksess. Det n?rmeste en kommer er muligens et par eksemplarer p? finn.no som er omtrukket i saueskinn, og Tvedestrand R?dhus som i fjor pusset opp de 145 stolene de har i festsalen. Stolen er derfor fortsatt fanget i en r?d eller bl? tvangstr?ye av et ulltrekk den ikke kan befris fra s?nn helt uten videre. Det er fristende ? tenke at en ny drakt i valn?tt og boucl¨¦ ¨¢ la Illums Bolighus kunne gjort den til mindre av et hatobjekt, men kanskje blir det perler for svin for en stol som i utgangspunktet aldri skulle v?re luksuri?s.

Vi sitter igjen med et tidsvitne fra 80-, 90- og 2000-tallets offentlige milj?er. For r?d i stoffet, for gul i b?ken, og for stor og tung for hjemmet, holder enn s? lenge Norges kanskje mest forhatte stol sin stand - sin originale stand vel ? merke.

Kilder:

Dysthe, Trinelise, Thomas Flor, Widar Hal¨¦n. "Dysthe Design: Swinging 60". Arnoldsche Art Publishers, 2013.

Henriksen, Arve. "laminette-stolens far er d?d". Aftenposten, 02.02.2020.  https://www.aftenposten.no/kultur/i/AdmA9q/laminette-stolens-far-er-doed

Darbo, ?ystein. "145 stoler er totalrenovert: - n? er de bedre enn da stolene var nye". Tvedestrandsposten, 22.08.2020. https://www.tvedestrandsposten.no/145-stoler-er-totalrenovert-na-er-de-bedre-enn-da-stolene-var-nye/s/5-52-324820

Fossing, Siri. "Designer fra Tvedestrand: - den er kjent som bedehusstolen". Tvedestrandsposten, 14.03.2020. https://www.tvedestrandsposten.no/designer-fra-tvedestrand-den-er-kjent-som-bedehusstolen/s/5-52-286504