Pennen og milj?et: I bruk-og-kast-mentalitetens samfunn

I en verden hvor milj?bevissthet stadig f?r st?rre plass i menneskers liv, blir forbrukere mer oppmerksomme p? hvordan hverdagslige produkter p?virker milj?et. I l?pet av de siste ?rene har stadig flere hverdagsprodukter som tidligere ble produsert i plast, gradvis g?tt over til mer milj?vennlige alternativer. De mest omdiskuterte av disse inkluderer eksempelvis plastsuger?rs overgang til papp, eller plastbestikk som n? produseres i tre. Disse produktene har blitt gjenstand for massiv kritikk fra forbrukerne, og om engangsplast ikke hadde blitt forbudt av EUs plastdirektiv i 2021 ville nok de fleste g?tt tilbake til b?de suger?r og bestikk av plast.

Bildet kan inneholde: bl?, kontorrekvisita, skriveredskap, kulepenn, tilbeh?r til skriveredskap.

Et produkt som ikke omfattes av plastforbudet fra 2021, er verdens mest solgte skriveredskap: BIC Cristal-pennen. Denne ble introdusert p? markedet av det franske selskapet BIC i 1950 og har siden den gang v?rt en uunnv?rlig del av v?rt daglige liv. Ideen bak var ? lage den f?rste kulepennen som b?de var av god kvalitet, samtidig som den var rimelig og enkel ? masseprodusere. Det ble mildt sagt en suksess, og pennen danner i dag grunnlaget for den globale posisjonen til BIC-merket. Men hva inneb?rer egentlig god kvalitet?

Takket v?re pennens heksagonale form som gjenspeiler formen til en blyant, er den b?de lett ? holde som den er ?bordsikker?, i den forstand at den ikke ruller av overflater. Det er ogs? et lite hull i plasthuset som hjelper til med ? holde lufttrykket innvendig og utvendig likt, og bidrar til at blekket str?mmer fritt samtidig som det forhindrer lekkasjer. Alt dette er skjult i et enkelt gjennomsiktig plasthus med en fargekodet hette. Produktdesignet bidrar alts? til utf?relsen av oppgaven sin p? den beste m?te, og er ofte en viktig faktor for betraktning som en kvalitetssikring. Likevel ser man en tendens til en enorm bruk-og-kast-mentalitet. Det er nemlig slik at alt for mange behandler pennen som et produkt til engangsbruk, lik suger?ret eller engangsbestikket.

En av grunnene til dette, kan v?re pennens enkle tilgjengelighet. Pennen tilbys i fleng p? det aller fleste steder det forventes at man kan f? et behov for ? skrive noe ned. Det kan v?re p? et m?te, en konferanse eller i skrivebordet p? hotellrommet. De aller fleste tar pennen imot, men hvor ofte leverer man den tilbake? Det er fort gjort ? legge den i sekken, vesken eller jakkelommen. Dette ofte med troen om at man kanskje f?r bruk for den igjen, men da behovet oppst?r har man allerede blitt tilbudt en ny. Pennen fra det forrige m?tet blir da liggende i bunnen av sekken, til den p? mystisk vis forsvinner av seg selv.

En annen grunn kan ligge i selve designet. Kanskje pennen rett og slett er alt for godt gjennomf?rt i forhold til den originale ideen om et rimelig og enkelt skriveredskap? Mennesker legger ofte affeksjonsverdi i ting de omg?s av, derimot virker det ikke som at BIC Cristal vekker en slik subjektiv verdi hos de fleste, eller noen som helst. Mangelen p? karakter sammen med at den har blitt allemannseie er ikke et godt utgangspunkt. Pennen kan heller ikke fylles p? med nytt blekk, slik som for eksempel den dyrere jubileumsutgaven BIC Cristal RE’NEW.

BIC Cristal Pen har utvilsomt en lang og suksessrik historie som en p?litelig skrivepartner, og dens enkle design og rimelige l?sninger har gjort den til verdens mest solgte penn. Likevel er det kanskje p? tide ? takke for mange ?rs tjeneste, og se mot en mer b?rekraftig l?sning? Denne oppgaven kan dessverre se ut til ? v?re alt for omfattende ved f?rste ?yekast. Vi kan iallfall alle starte med et h?flig nei takk neste gang vi blir tilbudt en penn.

 

Av Casper Jaworski
Publisert 21. nov. 2023 12:19 - Sist endret 21. nov. 2023 12:19

Logg inn for ? kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.