Lounge-stol

Bildet kan inneholde: m?bler, dekk, stol, tre, utend?rsm?bler.

Aalto – Loungchair 39 og 43

I 1935 var Alvar Aalto med p? ? starte opp Artek, som fortsatt er et firma som b?de designet og produserte m?bler, belysning og accessoires, i m?tet mellom design, arkitektur og kunst. Artek ble grunnlagt av Alvar og Aino Aalto, Maire Gullichsen og Nils-Gustav Dahl. M?let deres var ?to sell furniture and to promotere a modern living by exhibitions and other educational means? (Artek.fi) Navnet Artek er satt sammen an ?art? og ?teknologi? og de ?nsket med det ? lage god design med moderne teknologi.

Gjennom 澳门葡京手机版app下载et i Artek kunne Alvar Aalto eksperimenter og utvikle ny m?beldesign. Noe av det som kjennetegner hans m?belproduksjon er at han utviklet enkelte standardiserte elementer som prototyper som han kunne kombinere i mange forskjellige stoler. Han utviklet det som ofte utgj?r rammen p? stolene, som sammen fungerer som armlene og ben i en ramme. Disse elementene kunne v?re lukkede eller ?pne rammer og ble p? den m?ten gjorde stolen til enten en lenestol eller en gyngestol. Disse rammene tilsvarer det samme som han gjorde med de tre forskjellige stolbenet som han utviklet til krakker, spisestuestoler og bord, som elementer som kunne benyttes i serier.

Loung stolen til Aalto ble tegnet i 1937-39 ble f?rst produsert med polstret sete f?r den ble utviklet med de karakteristiske hampb?ndene. Stolens utdragene konstruksjon med kun to ben som forankrer stolen i front gj?r den til en interessant konstruksjon. Den holder seg stabil og stiv ved at armlenet har motsatt bevegelse som setet, og har to fester i dette. Det lager et avstivet konstruksjon, slik at stolen beholder smidighet og stabilitet.

Publisert 21. nov. 2023 22:47 - Sist endret 21. nov. 2023 22:47

Logg inn for ? kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.