Slik laget de l?ten som fikk over 1,7 milliarder avspillinger p? Spotify

Mange dr?mmer om ? lage en stor hit. Men hvordan gj?r man egentlig det?

F?r den norske produsentduoen Seeb laget sin remiks av l?ten ?I Took a Pill in Ibiza?, analyserte de l?ter som hadde gjort det bra innen sjangeren elektronisk dansemusikk (EDM). 

Noe av n?kkelen til suksess, mente de, l? i de distinkte rytmiske aspektene, rytmeforskyvninger s? sm? at du knapt merker dem ¨C s?kalt mikrorytmikk. 

I en studie har forskere fra Universitetet i Oslo intervjuet Seeb og tre andre norske produsenter eller produsentteam innen EDM. Forskerne ?nsket ? unders?ke sammenhengen mellom rytme og lyd i musikkproduksjon. 

¨C Alle produsentene var bevisste p? hvordan de jobbet med lyd, rytme og mikrorytmikk. De hadde ulike strategier, men de gjorde ogs? en del av det samme, sier Jon Marius Aareskjold-Drecker, f?rstelektor i musikkproduksjon ved Institutt for musikkvitenskap. 

Det handler om millisekunder 

Aareskjold-Drecker st?r bak studien ?A Grid in Flux: Sound and Timing in Electronic Dance Music? sammen med kollegaene Ragnhild Br?vig, Bj?rnar Sandvik og Anne Danielsen. Studien er en del av forskningsprosjektet TIME. 

If?lge forskerne trengs det bare noen millisekunders avvik fra slaget eller ?griden? (eng:grid) for ? skape groove og engasjere til bevegelse. 

EDM er en sjanger som lett kan oppfattes ? ligge mer p? slaget (?on grid?) enn mye annen musikk, men intervjuene med produsentene tydet p? at dette ikke er tilfelle.

Alle jobbet hardt for ? oppn? den beste grooven, og de mente at en kombinasjon av ?on-grid? og ?off-grid? ga mest groove. 

Flyttet p? lyder og justerte anslagene 

De kunne trikse med timingen p? to m?ter: Den ene var ? flytte p? lydenes anslag. Den andre var ? endre p? lyden (eng: sound) og intensiteten, noe de stort sett gjorde i redigeringsfasen. 

Professor Ragnhild Br?vig peker p? at lyd og rytme har en gjensidig p?virkning p? hverandre, noe produsentene var sv?rt bevisste p?.  

¨C Flere av dem opplevde sammenhengen mellom rytme og lyd som s? integrert at det ikke ga mening for dem ? skille dem fra hverandre, sier hun og utdyper:  

¨C Hvis du endrer lite grann p? rytmen, kan det v?re s? lite at vi ikke oppfatter det som en forskjell i timing, men vi opplever det som at lyden endrer seg. Endrer du p? lyden, kan det i noen tilfeller h?res ut som en endring i rytme.  

Produsent-duoen analyserte annen musikk 

For Seeb, som best?r av Simen Eriksrud og Espen Berg, ble ?I Took a Pill in Ibiza? en pangstart p? EDM-karrieren. L?ten er opprinnelig en kassegitarl?t av den amerikanske artisten Mike Posner.

Remiksen ble en mye st?rre hit enn originalen og i 2016 var det den mest str?mmede l?ta p? Spotify globalt. Til n? har den hatt 1,77 milliarder avspillinger. 

Eriksrud og Berg gjorde mange grep i produksjonsarbeidet. De analyserte blant annet den s?kalte swing-kvantiseringen i popul?re EDM-l?ter.

Dette er en teknikk der produsentene i den digitale prosessen flytter ett eller flere elementer i l?ten ?rlite grann bort fra rutenettet eller slaget (eng: grid). 

Swing-kvantisering m?les i prosent, og i jakten p? et slags ideal, landet duoen p? et intervall mellom 22 og 40 prosent swing, hvor 0 prosent gir et veldig stramt uttrykk og 100 prosent er s?kalt swing, som ofte brukes i for eksempel blues.

Forskerne fikk ogs? tilgang til produsentenes prosjektfiler for enkelte l?ter, slik at de kunne studere arbeidet i detalj.

Da de studerte prosjektfilene til ?I Took a Pill in Ibiza?, fant de at hovedakkord-arrangementet var swing-kvantisert p? n?yaktig denne m?ten: Begynnelsen av tonene p? andre og fjerde slag l? 23 millisekunder bak.  

Spilte inn musikk med venstreh?nden 

Flere av grepene Seeb gjorde, hadde de til felles med andre. Noe som ble fremhevet b?de av produsent Charlotte Bendiks og Seeb, var at de bevisst slurvet med timingen i noen av elementene for ? gj?re musikken mer menneskelig. 

Bendiks kunne for eksempel bruke perkusjon hun selv hadde spilt inn manuelt. Siden hun ikke er profesjonell trommeslager, ville ikke rytmen v?re perfekt. Dette lot hun ofte v?re slik. 

Seeb fortalte at de foretrakk ? spille det meste av det instrumentelle selv, i stedet for ? programmere det p? skjermen. De sa ogs? at de bevisst spilte inn deler av musikken med venstreh?nden, selv om de begge er h?yrehendte.

I den videre produksjonsprosessen ble lydene n?ye tilpasset. Noen lyder fikk v?re ujusterte. 

¨C De kunne sitte og dytte elementer fram og tilbake i timevis for at det skulle sitte, sier Aareskjold-Drecker.

Kombinasjoner av lyder kan gj?re treffpunktet utydelig

I prosjektfilen til ?I Took a Pill in Ibiza?, h?rte forskerne ogs? hvordan produsentene gjorde grep i lydbildet som p?virket rytmeopplevelsen.

For eksempel mikset de en tamburinlyd med en hi-hat (to symbaler montert mot hverandre p? et stativ, som trommeslagere ofte bruker for ? markere underdelinger).

? legge lyder opp? hverandre p? denne m?ten kan p?virke rytmeopplevelsen ved at det eksakte tidspunktet der lyden treffer, blir mindre tydelig for det menneskelige ?re, if?lge forskerne.  

Generelt brukte produsentene som ble intervjuet flere effekter for ? skape ?groove?.

For eksempel ble b?de volum-kontroll, filtre og s?kalt ?sidechain compression? flittig brukt. Sistnevnte handler om at ¨¦n lydeffekt kommer inn og p?virker en annen lyd, noe som kan gi et pumpende, eller pustende, lydbilde. 

Ingen tilfeldighet at Ibiza-l?ten ble popul?r 

Forskerne synes det er interessant at mikrorytmiske nyanser viser seg ? v?re sv?rt sentrale i en musikksjanger som ofte blir oppfattet som maskinell og mekanisk. 

Produsentene hadde til dels ulike strategier, men alle understreket betydningen av mikrorytmikk og jobbet for ? finne den menneskelige ?touchen?. 

¨C Vi s? ogs? at sv?rt sm? mikrorytmiske nyanser, som noen millisekunders avvik av en tone fra slaget, hadde stort utslag p? lytteopplevelsen. Fordi vi hadde tilgang til prosjektfilene, fikk vi sammenlignet l?ten med og uten effekter, og med og uten mikrorytmiske forskyvninger, sier Ragnhild Br?vig. 

At ?I Took a Pill in Ibiza? ble en suksess, har nok mange forklaringer, p?peker de to forskerne. Seeb hadde ogs? en nyskapende m?te ? prosessere stemmen til artisten p?. 

¨C Men at l?ten ble s? popul?r, er iallfall ingen tilfeldighet. Produsentene gjorde et stort arbeid for ? komme dit, sier Jon Marius Aareskjold-Drecker. 
 

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultetet? 

Meld deg p? v?rt m?nedlige nyhetsbrev!