Kunstig intelligens blir i prinsippet l?rt opp til ? ha rett. Gjennom ? bli mata med dr?ssevis av eksempel fr? det verkelege livet, skal KI-en l?re seg ? svare eller handle slik eit supermenneske ville gjort det.
Benedikte Wallace ?nska ? utforske kva nytte KI kunne ha i dans. I doktorgraden sin brukte ho over eit ?r p? ? samle ekte danseeksempel og putte dei inn i datamaskina. Rundt 30 dansarar var innom opptaksrommet og improviserte til musikk f?r KI-en vart mata med hundrevis av ?snapshot? fr? dansen deira.
S? vart han beden om ? danse sj?lv – som strekar p? ein skjerm.
– Omtrent halvvegs i graden hadde eg endeleg noko som s?g ut som dans. Men d? fann eg at dei eksempla dansarane likte best, var eksempla der KI-en gjorde feil, seier Wallace, som jobbar ved RITMO Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse, Universitetet i Oslo.
Foto: Maja?Ying Yi Kvikstad Testad
Ein arm p? tre meter
Br?tt hadde ho eit funn som kan fortelje mykje om kva nytte kunstig intelligens kan ha i kreative yrke.
– Dansarane ?nska ikkje ein perfekt kopi av ein menneskeleg dansar. Dei ?nska ? bli overraska: ? sj? noko som ikkje er menneskeleg.
Det som skapte begeistring, var rare r?rsler – ein arm som strekte seg til ? bli tre meter lang, eller som kr?lla seg saman til ein liten ball. Armar og bein som b?ygde seg i vinklar som ville vore umoglege for menneske, var ogs? popul?re.
– Dansarane tok til ? sp?rje seg korleis dei kunne omsetje slike r?rsler til sin eigen kropp.
Ein dytt til kreativiteten
Fenomenet er ikkje heilt ukjent. If?lgje Wallace finst det fleire eksempel p? at absurde inntrykk utanfr? kan brukast for ? setje i gang kreative prosessar.
I 1975 ga musikaren Brian Eno og multimedia-artisten Peter Schmidt ut ein spesiell kortstokk: Kvart kort tilbaud ein s?kalla aforisme, til d?mes ei setning eller