Hvilke lyder h?rer du i et kontorlandskap? Tastelyder fra kollegaer som skriver p? tastaturet, kopimaskinen som settes i gang, skritt i gangen, et pling fra noen som f?r tilsendt en mail.
Merve Akca er stipendiat ved RITMO Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse og forsker p? menneskers oppmerksomhet og oppfattelse av lyd.
– Vi er ganske gode p? ? h?re og skille de forskjellige lydkildene fra hverandre. Kanskje kan du h?re p? trinnene hvilke sko en person har p? seg, eller til og med gjette hvem som har de p? seg, sier Akca.
Grensen for hva vi f?r med oss
I kontorfellesskapet ignorerer vi kanskje noen av lydene og fokuserer p? det som er viktig for oss.
– Vi liker ? tro at vi kan det. S? vet vi at det er en grense for hvor mye informasjon vi kan gi oppmerksomhet, forteller hun.
Denne grensen kalles ?oppmerksomhetsblinket? i kognitiv psykologi og har v?rt mest brukt for ? se hva vi f?r med oss visuelt. Akca beskriver blinket som en begrensning for oppmerksomheten v?r, der bilder g?r uoppdaget og lyder ikke blir h?rt.
– Man kan si at oppmerksomheten lukker ?ynene, metaforisk forklart. N?r vi gir oppmerksomhet til informasjon som kommer etter hverandre, er det et kort vindu der oppmerksomhetssystemet v?rt ser ut til ? feile midlertidig, forklarer hun.
– Vinduet der vi g?r glipp av informasjon antas ? v?re mellom to hundre til fem hundre millisekunder. S? i en str?m av lyder, vil du g? glipp av lydene som kommer etter hverandre innenfor dette vinduet.
Stemmen v?r er for viktig til ? g? glipp av
Akca ville finne ut om grensen i oppmerksomheten v?r er uunng?elig, ikke bare n?r vi ser bilder, men ogs? n?r vi h?rer lyd.
– Stemmen er en lyd som er interessant ? teste i denne sammenhengen fordi den er spesiell for oss mennesker. For eksempel s? vet vi at det formidles mye informasjon til oss via den, sier Akca.
I h?st disputerer hun med doktorgradsprosjektet ?Attending to Sounds in the Blink of an Eye? der hun har unders?kt om menneskestemmer, blant andre lyder, blir mindre p?virket av grensen i oppmerksomheten v?r.
– Stemmen gir oss mange tips om hvem en person er, om kj?nn og f?lelser blant annet. Vi skaper relasjoner og vi kommuniserer gjennom den. Fra tidligere forskning vet vi ogs? at stemmegjenkjenning starter f?r f?dsel. S? den kan v?re en lyd som er for kritisk for oss ? unng?, forklarer hun.
Musikalske personer oppdager lett sitt eget instrument
For ? unders?ke om individuelle faktorer som musikalitet kunne spille inn p? oppmerksomhetsgrensen, ble deltagerne i unders?kelsen delt inn i to grupper cellister: eksperter og nybegynnere.
M?llydene i eksperimentet som deltagere skulle identifisere var vokaler fra en menneskestemme og toner fra cello. De ble spilt sammen med en ren pipetone, orgellyd og distraherende bakgrunnslyder fra et moderne milj? og hvit st?y.
– Cello ble valgt p? bakgrunn av likhetstrekkene tonen har med menneskestemmen.
Deltagerne fikk h?re en serie med korte lyder som kom veldig raskt.
– Blant tjue lyder skulle de gi oppmerksomhet til de to m?llydene og rapportere n?r de h?rte lyden av stemme, forteller Akca.
De fant da ut at graden av musikalitet spilte inn p? evnen til ? oppfatte instrumentale toner.
– Cellistene som ble regnet som eksperter var gode p? ? oppdage alle lyder inkludert sitt eget instrument, orgel og menneskestemme, sier hun.
For gruppen med nybegynnere ble imidlertid lyden av cello borte i oppmerksomhetsblinket n?r lydene kom tett etter hverandre. N?r det var lenger tid mellom lydene fanget de dem opp.
– Dette viser at cellistene i gruppen med eksperter har en oppmerksomhetsfordel i ? oppdage sitt eget instrument.
Stemmen minst p?virket av oppmerksomhetsgrensen
– N?r det gjaldt menneskestemmen klarte deltagerne, uavhengig av musikalsk kompetanse, ? fange opp lyden selv n?r lydene fulgte hverandre tett, oppdaget Akca.
– Det var lett for deltagerne ? gjenkjenne menneskestemmen og den rene pipelyden. Forklaringen kan v?re at den rene tonen er akustisk enkel ? h?re, mens menneskestemmen har sin evolusjonsmessige betydning, mener hun.
I studien ble det ogs? tydelig at lydens varighet p?virket hvor godt deltagerne oppfattet den.
Deltagerne h?rte lyder med en varighet p? 90 millisekunder og p? 30 millisekunder. Ved ? teste ut forskjellige varigheter kunne de sammenligne resultatene med hverandre.
I studien med musikalske personer hadde ikke varigheten noen betydning for hvor godt de h?rte lydene.
– I studien der deltagerne var ekspertmusikere gjenkjente de ogs? tonene med kortest varighet. Det var fascinerende ? se at man kan gjenkjenne og oppdage lyder med s? kort varighet.
Se Merve Akca disputerer med doktorgradsavhandlingen ?Attending to Sounds in the Blink of an Eye?.
