De fleste som har studert kan kjenne seg igjen: Du har klart ? legge fra deg telefonen med alle sine r?de varselmerker og pling og lyder som pr?ver ? si at du g?r glipp av noe spennende. N? skal du endelig finne roen p? lesesalen, konse p? pensum, det som er viktig.
Og s? kommer lyden:
Knekk. En gulrot.
Og s?:
Snufs. En rennende nese.
Konsentrasjonen er ?delagt, det eneste du h?rer er lydene.
Hvorfor skjer dette? Hva foreg?r n?r oppmerksomheten trekkes mot forstyrrende lyder?
– Lydene rundt oss har ulikt tempo, som vi vanligvis bruker for ? skille dem og fokusere. Men n?r det oppst?r en uregelmessighet i det tempoet, reagerer hjernen ved ? koble seg litt mer p?. Det handler om ? f? med seg mulige trusler, sier Maja Dyhre Foldal.
Foldal har i sin doktorgradsavhandling unders?kt hvordan hjernen behandler uventede lyder. Det handler om n?r lydene inntreffer, og hva hjernen allerede har kjennskap til, mener hun.
Forskjellig tempo hjelper deg ? fokusere
? skille mellom lyder gj?r vi hele tiden. Se for deg en kafé. Musikken spiller i bakgrunnen. Ved bordene p?g?r ti ulike samtaler. Utenfor kj?rer trikken forbi. Bak disken st?r baristaen og sp?r hva slags kaffe du vil ha. At du f?r med deg sp?rsm?let, og med letthet kan bestille kaffen din, kan du hovedsakelig takke to mekanismer i hjernen for:
-
Prediksjon, alts? ? forutse: Ved hjelp av all lyd du har h?rt tidligere, bygger hjernen en modell for hva ulike lydkilder vanligvis h?res ut som.
-
Oppmerksomhet: Du bruker l?rdommen og modellen til ? styre fokuset ditt mot det som er viktig.
N?r du retter fokuset ditt mot baristaen, har stemmen hennes et annet tempo enn musikken som spiller i bakgrunnen og samtalene rundt bordene.
– Med utgangspunkt i samtaler du har hatt tidligere, og kjennskapen til hvordan spr?ket fungerer, kan hjernen styre oppmerksomheten ved hjelp av tempo. S?nn behandler den informasjonen i samtalen med baristaen mer effektivt – og ignorerer det andre, sier Foldal.
Hjernen bygger stein p? stein
En av forklaringene p? at vi som oftest klarer ? fokusere p? en lydkilde, er at hjernen har l?rt seg ? skille ut det som ikke er viktig n?r den sanser.
– Vi har allerede mye erfaring, s? vi trenger ikke ? sanse alt p? nytt hver gang. Vanligvis skjer én ting, og etterp? s? skjer en annen, s? istedenfor ? fange opp all informasjon hele tiden, trenger vi bare ? fange opp det som er nytt, sier Foldal.
Det nye prosesseres i hjernen og brukes til ? forbedre det Foldal ser som en modell under kontinuerlig utvikling. Men selv om du kan ha opplevd det f?r, er du for eksempel ikke forberedt p? at en dyp samtale kan avbrytes av et varsel fra telefonen, en sirene utenfor vinduet, eller en brannalarm.
– Vi har en god forst?else av hva som foreg?r rundt oss n?r vi sitter og snakker. Om brannalarmen g?r bryter det med det vi forventer, og det blir veldig viktig ? sjekke ut hva lyden betyr.
Rytmebrudd gir h?yere hjerneaktivitet
For ? m?le hva som egentlig foreg?r i hjernen n?r vi utsettes for uventede lyder, har Foldal gjort eksperimenter med metoden Elektroencefalografi (EEG), som m?ler elektrisk aktivitet i hjernen og gj?r det mulig ? m?le n?yaktig n?r informasjon behandles i hjernen.
I et av eksperimentene ga Foldal deltagerne ?repropper som spilte av en rytme. Lydene i h?yre og venstre ?re hadde forskjellig, men relativt jevnt, tempo. De fikk beskjed om ? fokusere p? lydene i det ene ?ret. Dersom en tone kom tidligere enn det man kunne forvente, skulle de trykke p? en knapp.
– Det kommer uregelmessige lyder i det andre ?ret ogs?, men det f?r de beskjed om ? ignorere, forklarer Foldal.
Hjernen fungerer, litt forenklet, slik at de lydene vi h?rer i h?yre ?re, behandles i venstre hjernehalvdel, og omvendt.
– N?r du fokuserer p? det ene ?ret, vil du derfor forsterke behandlingen som foreg?r i motsatt hjernehalvdel. Dermed kan jeg m?le om de klarer ? styre oppmerksomheten og kun f?lge med p? det ene ?ret.
All lyd skaper reaksjon – hjernen bestemmer hva slags
Foldal er spesielt interessert i hvordan vi oppfatter timingen i de ulike lydkildene.
– I tillegg til at det er mer hjerneaktivitet, ser jeg ogs? at den svinger, fordi det er en mer presis prosessering av n?r det er viktig ? ?ke aktiviteten. Det er en m?te ? koble seg p?, og s? koble seg av igjen, s?nn at ikke alt det andre kommer inn og forstyrrer.
I eksperimentene s? Foldal at hjernen uansett responderer p? en uventet lyd. I psykologien kalles det gjerne en bottom-up prosessering – det er helt grunnleggende. Men det viktige er hva vi gj?r med den.
– Det er de vi kaller top-down prosessering, som handler om hvordan funksjoner som oppmerksomhetsstyring eller prediksjon p?virker sanseapparatet.
Dermed vil du, mer eller mindre bevisst, alltid f? med deg uventede lyder. Om lydene fanger oppmerksomheten din, avgj?res av om hjernens modell kjenner dem eller ikke.
Musikalske hjerner bedre p? ? styre oppmerksomhet
Rytmer og timing er viktig for hvordan musikk l?ter. Og det er de samme mekanismene vi bruker for ? konsentrere oss n?r vi skal bestille en kaffe p? en br?kete kaffebar, som er i sving n?r vi lytter til musikk.
? h?re musikk med nye eller uventede lyder, kan ogs? oppleves mer krevende for hjernen, enn hvis du lytter til noe du kjenner godt.
– Hjernen v?r strever jo hele tiden etter ? ha en best mulig modell for det som kommer i de neste ?yeblikkene. Hvis du utsettes for ny stimuli, enten det er lyd eller bilde, s? har ikke hjernen en god modell, og det kreves mer av deg, sier Foldal.
Forskerne Anne Danielsen og Guilherme Schmidt C?mara har tidligere vist at erfarne musikere har en innebygd kunnskap om egenskapene i lyder, som de bruker til ? time musikken riktig. Foldal har spurt testdeltagerne om deres erfaring med musikk, og ser at det p?virker resultatet.
– I en oppgave hvor de skulle oppdage avvik i en rytme, gjorde de med musikalsk erfaring det bedre. Det gir mening ut fra tidligere forskning om at du er bedre p? timing hvis du har musikkerfaring.
? v?re musikalsk kan dermed v?re en fordel i m?te med uventede eller forstyrrende lyder.
– Det kan ogs? v?re at man blir bedre p? ? dele opp og styre oppmerksomheten sin av ? spille sammen med andre, slik at man f?r med seg de ulike lydene, men lettere kan fokusere p? det som er viktig, p?peker Foldal.
Kilde: Foldal, Maja Dyhre (2021): Perceiving Temporal Structure in Auditory Stimuli: The Role of Attention and Prediction. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo.
Les ogs?:
- Kunstig intelligens kan hjelpe deg ? forst? musikk bedre. Intervju med RITMO-forsker Olivier Lartillot.
- Hva du synes er bra musikk avgj?res p? noen tusendels sekunder. Intervju om timing i musikk, med RITMO-forskerne Anne Danielsen og Guilherme Schmidt C?mara.