–?Det er?veldig?viktig?for?totalinntrykket?av musikken?at?detaljene?er gjort?riktig, sier?musikkforsker?Anne?Danielsen.?
Sammen med?forskerkollega?Guilherme?Schmidt?C?mara?leter?hun?etter?svaret p? hva disse detaljene?er. De vet?det finnes?noen?grunnleggende regler for lyd og timing, som de aller fleste som lager musikk forholder seg til.?F? er?likevel?klar over hva de egentlig gj?r for ? f? det til ? l?te riktig.?
–?N?r?vi?snakker med musikere og produsenter,?blir det tydelig at?de?bare justerer?lyder?automatisk?for?? time riktig?– det er en form for taus kunnskap,?sier?C?mara.?
For ??sette ord p? kunnskapen, har?forskerne?studert?hva som p?virker?n?r?vi?oppfatter?at?en lyd?skjer.?De har?funnet et m?nster,?og ser at?oppfatningen av?tidsplassering?henger tett sammen med?formen p? lyden – om?den er myk?eller?skarp,?kort?eller?lengre og?mer ujevn.?
Lyden har et rytmisk senter
? time lydene?fra alle instrumenter?s?nn at musikken?h?res bra ut er avgj?rende, men?de ulike tonene spilles?ikke?n?dvendigvis?n?r?du h?rer dem.?
–?Forskere?har tidligere regnet med at?vi oppfatter tidsplasseringen i?begynnelsen?av lyden,?men?har ikke problematisert hva som skjer n?r lydene?har forskjellig form,?sier Danielsen.?
Lyden har et rytmisk senter. Ser du for deg en lydb?lge er dette senteret?n?r?toppen av?b?lgen, og det er?faktisk?der, og ikke der den starter, at?du?oppfatter?at?lyden?er plassert.?
–?Er lyden?skarp,?sammenfaller?starten?med dette rytmiske senteret. Mens i en?lengre og mer ujevn?lyd,?oppfatter?vi at senteret?er plassert?lenge etter?at lyden faktisk?har startet.?
For ? treffe en beat, eller for ? spille sammen i et band, m? musikere tune seg inn p? hverandre og treffe riktig.??
–?Hvis du har en myk lyd, og den skal h?res n?yaktig p? beaten, s? m? du plassere den litt tidlig for at den skal erfares som det, sier Danielsen.?
Eksperimenter avsl?rer musikernes strategier?
For ? unders?ke dette, har?C?mara?gjennomf?rt kontrollerte eksperimenter med dyktige gitarister, bassister og trommiser.??
–?Alle fikk en rytmisk referanse, et enkelt groovem?nster som g?r igjen i mange sjangre. S? skulle de?spille til?det?p? tre forskjellige m?ter: enten rett p? beaten, litt bak, eller litt foran, forklarer han.?
Slik?f?r han testet?hvordan?de oppfatter?tidsplasseringen til forskjellige?lyder, og hvordan de spiller for ? time lyder til en?beat.?Etter eksperimentene spurte de musikerne hva de hadde?pr?vd ? gj?re.??
– De bruker sine egne ord, for eksempel at de spiller seigere eller tyngre n?r de skal treffe bakp?.?Det passer godt overens?med det vi ser som et m?nster med ? p?virke lyden i stedet for bare plasseringen.?
Danielsen p?peker at det ? time sitt eget spill til en?beat er noe musikere ?ver p?, s? det er noe alle tenker over.??
–?Hvordan?de?bruker lyden for ? kommunisere?timingforskjellene, det er?de?derimot?mye mindre bevisste?p?, sier?hun.??
Musikere?manipuler lyd og tid for ? treffe sjanger?
Forskerne mener?hvordan?du?oppfatter lyd i tid?er basert p? helt?grunnleggende?psykoakustiske?regler, alts? hvordan hjernen oppfatter lydsignaler.?Alle musikere tar hensyn til disse mer eller mindre uttalte reglene, men hvordan de gj?r det?kommer an p? hvilken sjanger de spiller innen.??
–?Hver?sjanger?har?en?karakteristisk mikrorytmisk profil. Samba har sin, EDM har sin, hiphop har en annen, sier Danielsen.??
I musikkproduksjon ser?produsenten?lyden foran seg?p? skjermen, og kan vri og vende p? musikken gjennom ? flytte p? hvordan lydene st?r i forhold til hverandre.??
–?Produsenter som sitter og lager en groove p? en data,?de vet?dette. De har flyttet lyder frem og tilbake p? beaten, og erfart at ?hvis?jeg setter den der fungerer det, og hvis jeg setter den der fungerer det?ikke?. S? de l?rer gjennom erfaring,?og?at hvis dette skal h?res helt?presist ut s? m??de?flytte litt p? lydene.??
AI etterstreber det menneskelige i musikken?
Forskerne tror kunnskapen?om hvordan ulike typer lyd p?virker timing, kan?brukes til ? utvikle?programvare som lager musikk med?bruk av kunstig intelligens.?
–?Du kan?allerede?gj?re?en sekvens mer?groovy?og?menneskelig, s? det ikke h?res helt mekanisk ut. Hvis du starter?med en?programmert?beat,?s? kan algoritmene flytte?litt?p??lydene for ? p?virke stilen.?Hvis?algoritmen?ogs??tar?hensyn til?utformingen av lyden,?s? kan du f? en enda st?rre palett?av rytmiske forhold som kan?forme musikken?p? en estetisk korrekt m?te, sier?C?mara.?
N?r du lytter til musikk, skal det lite til f?r noe h?res feil ut.?Det handler om kontekst, og om hva slags musikk det er snakk om.??
–?N?r?du spiller live vil du ha en feilmargin,?vi er jo ikke maskiner. Det er alltid en viss mengde?asynkronitet,?sier?C?mara, som selv er musiker.?
Selv om det er ?rsm? forskyvninger det er snakk om,?har vi mennesker?et trent ?re for ? plassere noe i tid ved hjelp av lyd.??
–?10-20 millisekunder kan i noen sammenhenger v?re nok til ? h?re en?forskjell. Det trenger ikke v?re helt bevisst, men du f?ler det.?
Anne?Danielsen p?peker at dette ikke bare gjelder de som jobber med musikk.??
–?Sammenlignet med?det vi oppfatter med ?ynene, er presisjonen v?r n?r det gjelder tid og lyd, ekstremt h?y.?Dette gj?r oss sv?rt sensitive for klangforskjeller i rom. Men ogs? n?r?vi skal h?re forskjell p? stemmer –?om?noen?er sint, lei seg,?glad, eller irritert?–?bruker vi finmasket lydinformasjon?for ? tolke hva den stemmen egentlig kommuniserer, sier hun.?
–?Det kan virke utrolig sm?tt og ubetydelig, men det faktisk kjempeviktig informasjon for oss.??
Musikk utfordrer sansegrenser?
At?vi?gjennom musikkforskning har funnet psykoakustiske regler for hvordan menneskehjernen oppfatter lyd, sier noe om hvor viktig?det er ? forske p? musikk, mener Danielsen.?
–?Vi?gj?r ekstreme ting i musikk.?Ved ??teste?ut grensene for hva vi kan synes er estetisk?tilfredsstillende,?tester?vi?ogs? ut persepsjonsapparatet, sier hun.??
–?Du kan?si at musikk?hele tiden?eksperimenterer med?sansene v?re. Derfor er musikk et godt forskningsobjekt for ? finne ut hvordan vi oppfatter lyd, hvordan vi lytter, og hvordan vi strukturerer den i tid.??
Les?mer:?
C?mara, Guilherme?Schmidt, Kristian?Nymoen, Olivier?Lartillot?og?Anne Danielsen?(2020):?“Effects of instructed timing on electric guitar and bass sound in groove performance”?i?Journal of the Acoustical Society of America.??
Danielsen,?Anne, Kristian Nymoen, Evan Anderson, Guilherme Schmidt C?mara, Martin Torvik?Langer?d, Marc R. Thompson?og?Justin London?(2020):?“Where Is the Beat in That Note? Effects of?Attack, Duration, and Frequency on the Perceived Timing of Musical and Quasi-Musical”?i?Journal of Experimental Psychology: Human Perception and Performance.??
C?mara, Guilherme?Schmidt, Kristian Nymoen, Olivier?Lartillot?og?Anne Danielsen (2020):?“Timing Is Everything…Or Is It? Effects of Instructed Timing Style, Reference, and Pattern on Drum Kit Sound in Groove-Based Performance”?i?Music Perception.??
Anne Danielsen?er professor i musikkvitenskap og leder for?RITMO – Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse. Hun forsker p? rytme og timing i groove-basert musikk som soul, R&B og funk.?
Guilherme Schmidt C?mara?er doktorgradsstipendiat i?musikkvitenskap?ved RITMO.?Han forsker p? interaksjonen mellom timing?og lyd b?de p? mikro-?og makroniv? av rytmisk produksjon og i live kontekster.?Han er ogs? aktiv musiker, blant annet i?Baba Soul & The Professors?of?Funk.?
Les om deres forskningsprosjekt TIME – Musikk og mikrorytmikk.??
RITMO?er et senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo. Forskere fra musikkvitenskap, informatikk og psykologi 澳门葡京手机版app下载er for?utvide?forst?elsen av rytme som en grunnleggende menneskelig egenskap.??
Les ogs?: